Til toppen

Stina seiler for organdonasjon

Nyresyke Stina Almli Pettersen seiler fra Bergen til Bodø for å sette fokus på organdonasjon. Annen hver dag må hun bruke fire timer med dialyse om bord i båten.

Landsforeningen for Nyrepasienter og transplanterte stilte opp sammen med Stina på Color Line stadion. (f.v) Wibeke Kløvning, Kjellaug T. Valdal, Fridtjov Bergmann, Aleksander Sekowski, Stine Almli Pettersen og Elena Wisth.

For 41 år gamle Stina fra Steigen seiler for å skaffe flere organdonorer, både levende og døde donorer.

Fokus på donasjon

-Nyrer kan jo doneres fra levende donorer, men de siste årene har antallet gått ned. Vi vet ikke helt hvorfor, men mulig har pandemien gjort noe med folk, sier hun.

Vi møter Stina utenfor Color Line Stadion der hun har stand sammen med LNT, Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte. For Stina ble nyresyk allerede i 2009. Nå venter hun på nye nyrer og ønsker å sette fokus på det å være donor.

Om bord i seilbåten har Stina med seg dialyseutstyr. Det må hun bruke annen hver dag i fire timer.

Dialyse i båten

-I 2009 startet jeg med første dialyse og ventet et halvannet år før jeg i 2012 fikk mine første nye nyrer.
Jeg hadde sju fine år før også de nye nyrene sviktet. En ny transplantasjon ble utført, men ikke lenge etter sviktet også disse nyrene.
Nå har jeg gått i dialyse i fire år, og venter på nye nyrer, forteller hun.

-Når du seiler for å gjøre skape bevissthet rundt donasjon så må du ha dialyse. Hvordan oppleves det på seilas?
-Jeg har med dialysemaskin i båten, og den må jeg bruke annenhver dag. Da sitter jeg i fire timer, og rent praktisk går det bra, men å foreta dialyse er svært utmattende.

-Hva gjør det med deg å måtte gjøre dette i så mange år?
-Det er rart. Jeg går på en måte og venter på livet, slik alle nyrepasienter som venter på organer gjør.
Telefonen må være på plass i tilfelle sykehuset ringer, og jeg må passe på å ikke være for langt unna flyplass om det dukker opp et organ som passer. Jeg må også være i form.
Jeg har for eksempel ikke tisset på fire år. Den jobben må dialysemaskinen gjøre.
Samtidig så prøver jeg jo å leve et liv, sier Stina, som har en sønn på 18.år.

“Bypatrioten har tidligere skrevet om Leif fra Ålesund som fikk nye nyrer av venninne”

Ber menn melde seg

Stina og seilbåten stopper femten plasser på sin ferd fra Bergen til Bodø. Og som i Ålesund besøker hun fotballarenaer.

-Litt av tanken bak det er å mobilisere flere menn til å bli organdonorer. For det er flest kvinner.
Og det er en viktig ting, for bare blant nyresyke er det flere som dør i køen i løpet av et år. For det kan ta tid å få nye nyrer når det er få donorer.

Fra Aafk fikk Stina ei signert drakt til saken hun kjemper for.

Stina og skipperen Fridtjov Bergmann stopper i Midsund der hun skal ta dialyse om bord. Deretter går ferden til Molde for å holde stand der.
Og med seg som sponsor på ferden har hun blant annet Bunker Oil som forsyner båten med drivstoff.

-Det er en seilbåt, men det er ikke alltid vi kan seile. Som nå da det er lite vind. Da bruker vi motoren, sier hun.

Stina lever i en tøff situasjon, men smiler og deler ut kake til de forbipasserende som skal på fotballkamp. Og igjen har hun fått en signert fotballdrakt til inntekt for saken. Nå fra Aafk.

-Jo, det er tøft. Muligens har jeg litt hjelp av at jeg er psykiatrisk sykepleier av yrke, men det tar på, og det er ikke alle som makter dette i lengden.
Derfor der det så viktig for meg å sette fokus på organdonasjon. Antall transplantasjoner har gått ned første halvår i år. Noe må skje, sier hun.

5.august la Stina og Fridtjov ut fra Bergen. Femten stopp blir det fram til de kan legge til kai i Bodø 5.september. Og ferden til Stina kan du følge her.