De var helt klart på hjemmebane. Der var nemlig ikke en ledig stol å oppdrive på Johansbuda på Valderøya da Harald og Johan Grytten skulle holde søndagsforedrag om kafékulturen i Ålesund fra 40-60-tallet.
Arrangørene i Valderøy Historielag serverte kaffe så fort trakterne bare kunne ta unna. Og de bar stoler i ett sett. For dette ville folk ha med seg.
-Så mye folk har vi vel ikke samlet siden folkefesten den gang da tunnellsambandet åpnet, sa primus motor og arrangør Odd Egil Valderhaug, før han sørget for å lempe enda flere stoler ut av heisen.
– Vi har 96 stoler på huset, så da er det et enkelt regnestykke. Fullt hus, sier han og introduserer dagens foredragsholdere som går på i kjent stil med godt humør fra første øyeblikk og tone.
-Folk må sikkert tenke vi er helt Knoll og Tott, ler Harald i etterkant av foredraget som er i boks. Allsang, dikt, historie om byens kaféer ispedd gode barndomsminner og røverhistorier om både mat og folk på Jangaarden på Valderøya der de to også vokste opp.
I salen satt både kjente og ukjente, slekt og venner som hadde møtt frem, og som var tydelig begeistret for opplevelsen en søndagsformiddag.
Ei runde fra kafé til kafé
-Vi kan jo ta det alfabetisk, startet Harald som med det hadde lagt opp en rød tråd i den muntlige vandringen og startet på rams:
– Aalesunds folkekjøkken, Avholdshjemmets kafé.. og stopp. For her må det legges til at sistnevnte, som åpnet dørene i 1887, også var byens første skikkelige kafé.
-Den holdt det også gående i evigheter, la han til, før vi fortsatte: Bedehuskaféen, Breidablikk, Eliertsen konditori i Kongens gate, Fjellstua og stopp.
– Den finnes jo enda. Selv om mange sier det er en restaurant, så er det jo i aller høyeste grad også en kafé, sier han om stedet på toppen av de 418 trappetrinnene fra byparken.
For der ble det også gjettekonkurranse i salen. Hvor mange trinn er der egentlig til topps?
– Spørs om du tar med tusentrappa som starter i Kongens gate det, skyter Johan inn fra stolen på sidelinjen. Og vi har det gående med latter igjen.
– Det er sant, svarer Harald og påpeker noe han mener er svært typisk for byen.
– Det er bare i Ålesund at ei trapp med 53 trinn får navnet Tusentrappa, sier han og salen bryter nok en gang ut i latter. Typisk Ålesund!
Ålesund er avhengig av omlandet
Hva hadde byen og kafélivet vært uten omlandet? Svært lite ifølge Harald, for det var nemlig alle de som dro inn til sentrum, som også holdt det rike kafélivet i sving. Vi snakker i den aktuelle perioden om 34 kafeer i bykjernen.
-Det var sånn det var. Dere kom over med fergen om morgenen, gjorde unna ærender, tannlegebesøk, og alt som måtte til, også gikk ikke fergen tilbake før kl. 16.00. Der kom jo de mange og lange kafébesøkene inn. Dere kjente jo sikkert gatene og byen bedre dere som måtte trave byen rundt, enn de som faktisk bodde i sentrum, sier han til publikum som nikker og tydelig kjenner seg igjen.
Vi mimrer videre, og turen går innom samtlige 34 steder. Hybelkjelleren, Neptun kafé, Rollo, Hotel Noreg. For all del. Man må ikke glemme Hotel Noreg, en institusjon, som ikke bare var rimelig nyskapende, men også skapte furore i Ålesund by, da de lanserte vinservering.
-Det sies jo at det var kelnerne på Noreg som egentlig regjerte i byen. De bestemte ikke bare når du skulle ut og hjem, men også hvor mye du fikk å drikke, sier Grytten, med det sedvanlige glimtet i øyet og salen var klar for mer. For dette er det mange som husker og kjenner seg igjen i.
Men først litt dikt. Og en sang. Johan gjør klar kornetten.
-Siden det straks er vår ute, tenker jeg at det passer med «Alle fugler» sier han. Før noen rekker å reagere på sluddbygene mot vinduene er vi i gang. Med alle versene!
Er det mulig å kose seg så mye, sammen med både kjente og ukjente, en søndag formiddag? Ja, det er det sannelig. Bare å få på mer kaffe.
Vandringen tok oss høyt og lavt i byens gater, innom både første og andre etasje. Og ender egentlig med det faktum at svært mange av byens kafeér til slutt «daua ut», som Grytten så fint sier det. Pynter ikke på ting om en ikke må.
Der kom nemlig ei tid der nettopp restaurantlivet tok over. Der kaffesukker og sveler ble byttet ut med dans, vin og livemusikk. En kollaps som trolig også er starten på byens urbane reise og utvikling.
72 spisesteder i sentrum i dagens Ålesund
– For det er ikke sånn at der ikke er kaféer i dag, legger Grytten til. Om du ikke finner frem til et sted å spise i byen i dag, mer det fordi du holder for både øynene og ørene, sier han på spøk.
– 72 i tallet, legger vi til fra sidelinjen. Byen i dag har 72 ulike spisesteder.
– Men da tar du med burgersjappene også?
– Jaja, da tar vi med alle plasser der man kan få seg mat. Fra pølse i brød til fine-dining! Det er jo det som lager en by.
På den måten møtte byens tidligere historie også nåtiden der nede på Johansbuda. Historien som sier mye om hvorfor byen er som den er i dag, i 2023. Ikke minst en viktig påminnelse om at vi er like avhengig av omlandet i dag som vi var den gang. By og land!
Det er Ålesunds fremtid også det!
Les også: Gir ut bok om byens kafekultur
