Få vet egentlig hvor gammel den skandinaviske varmende drikken er. Men første gang den er nevnt skriftlig er fra 1531. Så kanskje på tide at også Sunnmøre får sin venneforening?
Kronglete start
-Det synes vi så absolutt, sier president i den forholdsvis nye venneforeningen, Vebjørn Skog.
Vi møter ham og visepresident Håvard Fanum på restaurant ANNO, og møtestedet vårt er ikke helt tilfeldig. Men mer om det litt senere.
Det offisielle navnet til foreningen er altså Norske Akevitters Venner Sunnmøre. Og selv om veien til en egen forening på Sunnmøre ble litt kronglete er de nå i gang og har allerede 70 medlemmer.
-Vi er med i en nasjonal organisasjon med rundt 8.000 medlemmer, fordelt på 50 regioner. Til og med Molde har en stor forening, så klart vi må ha en i Ålesund og Sunnmøre også, sier Skog.
-Vi forsøkte i 2020 da foreningen ble formelt etablert, men så kom jo pandemien, og det ble stillstand.
19.april i år møttes vi igjen og fikk valgt et nytt styre bestående av fem styremedlemmer og to varamedlemmer. Fire av styremedlemmene er fra Ålesund, for vi erkjente at vi måtte ha en base der det var et restaurantmiljø og hvor det bor mange mennesker, sier president Skog, som selv bor på Stranda.
Nå har ildsjelene vitalisert foreningen de startet i 2020, og har et soleklart mål.
-Vi skal bli større enn Molde, sier visepresident Fanum, som faktisk er romsdaling.
-Og vi vil ha med damene. Det er nemlig en myte at damene ikke drikker akevitt, legger han til.
-Klarer vi rundt 200 medlemmer vil det bety at det blir enklere å lage arrangementer. Så det burde ikke være umulig å få til, sier Skog.
-Og dermed blir dere større enn foreningen i Molde?
-Det også, ja.
Ikke bare til jul
-Dere hevder at akevitt ikke er en sesongdrikk som skal nytes kun til jul?
-Det var slik en gang at akevitt var noe en drakk til jul, noe det fortsatt er for mange, men mye har forandret seg. Nå finnes det flere hundre typer akevitt. Den lages til og med lokalt av Brenningsgrova i Sykkylven. Og Harald Strømmegjerde, eier av Brenningsgrova sitter i styret vårt, forteller Skog.
-Karve hører til i akevitt, men flere produsenter har mindre av dette i akevittene de produserer. Det gjør at den ikke er så spiss, men enklere å kose seg med. Den er søtere og mindre kompleks, og flere merker har et bredere spekter av urter, forteller Fanum.
-Nå skal dere ut og få flere medlemmer?
-Ja, og den store sjansen kommer 10.november. Da arrangerer vi lutefisklag her på ANNO med smaking av akevitt, i regi av nettopp Strømmegjerde som vil komme med faglige betraktninger. Nydelig lutefisk fra Brødrene Berg i Lofoten skal nytes sammen med den lokale akevitten. Arrangementet er åpent for alle, og vi har laget et arrangement på Facebook for de som er interessert, forteller presidenten.
“Livets vann”
-Hva er kleskoden på en typisk akevittsmaking?
-Det er å komme som du er. Her har vi åpent for alle og har ingen kleskoder, sier han.
Den kanskje mest kjente akevitten er norskproduserte Linjeakevitt, som passerer ekvator to ganger på eikefat, før den sendes ut til konsumentene. Turen skal, i følge ekspertisen, gi akevitten en særegen aroma.
Det latinske begrepet ”Aqua vitae” er bakgrunnen til betegnelsen akevitt, og betyr Livets vann.
Og drikken forbindes med matinntak, med påstand om at akevitt renser munnen og nullstiller smaksløkene før neste munnfull. Og dermed øker matopplevelsen.
Drikken, som inntas i små tulipanformede glass, eller i snapsglass skal også ha en positiv innvirkning på kolesterolet.
Mye av dette får en da prøvd ut 10.november på ANNO, for alle som vil.
