Fylkeshusa, står det på skiltet i Molde. I flertall. Kanskje på tide å tenke nytt? Spør Trine Klemetsen i Bypatrioten.
Så lenge fylkeskommunens administrasjon ligger plassert i Molde med alle sine enheter, vil den lammende fogderistriden trolig bare holde det gående, i generasjoner, sier Bypatrioten som deler sine tanker om en ny tid som krever ny handling…
Av: Trine Klemetsen, Bypatrioten AS
I ly av kommunesammenslåingene som nå pågår, er det nesten uungåelig å også tenke nytt på fylkesnivå. Så lenge en administrasjon er historisk tungt plassert i Molde by, mellom Ålesund og Kristiansund, vil vi kanskje aldri komme videre. Uansett hvordan man angriper saker og debatter så er spøkelset der. Lokale krefter haler og drar og ingen unner noen noe. Sånn holder vi på. Uten å se at det er nettopp dette som stopper det meste. Men hvor skal man begynne. Hvem, strekker ut hånden først?
Ingen tør. Ingen vil. I frykt for å miste grepet…
Hva ville det bety for entusiasmen i Kristiansund om deler av fylkesadministrasjonen ble plassert her? Foto: Trine Klemetsen
I ly av det positive som nå foregår og alle de fantastiske muligheter dette fylket har til å lykkes er det bare en ting å gjøre. Se på muligheten for å dele opp Fylkeskommunens administrasjon. I fornuftige biter, som plasseres med tyngde og strategisk smarte enheter fordelt i de største byene. Ålesund, Molde og Kristiansund.
Det kan fungere. Å gjennomføre en endring, synlig grep, for å bryte med gammel oppfatning.
Så lenge hele administrasjonen ligger i Molde, og kun i Molde vil der alltid være motstand. Ikke fordi man ikke unner Molde, men fordi det bremser for mange prosesser andre steder.
Man vil nok ikke komme dit, til tross for mye godt arbeid med utvalg og arbeidsgrupper på tvers. Dit hen at tilliten og troen gjenopprettes. Dette er dessverre en nedarvet mistro som har blitt en «sannhet» som virker umulig å rokke ved.
(Fortsetter under)
Sakset fra RBnett.no
Se bare til saken om Kulturhovedstad. Bypatrioten la denne uken ut en sak som fulgte opp fylkeskommunens utspill om «Mørebyen» som kulturhovedstad, der kultursjefen i Ålesund med rette, for den desidert største byen, med det beviselig største aktivitetsnivå og bredde i kulturlivet fylket mener det er hensiktsmessig å la Ålesund stå som søker.
Dette plukkes opp av Romsdals Budstikke som tar debatten blant annet med svar fra kultursjefen i Molde. Som etter at sentrumsregnskapet i Ålesund kom i år, kun kan vise til tall og beregninger som dessverre ikke gir et riktig speilbilde av det aktivitetsnivået som faktisk finnes.
Det samme ser vi i veiprosjekter og sjukehusdebatter. Listen er lang og ingen er bedre enn den andre.
Fylkeskommunen på sin side, de prøver på, med prosjekter og samarbeid. Problemet er bare at de også blir «tvunget» til å behandle alle byene likt. Alle skal ligge på topp alltid. Det vil aldri fungere.
Når skal for eksempel Ålesund som største by, som motor anerkjennes for den kraften det er i seg selv? Med omkringliggende byer som har fantastisk tilbehør? Der man som samlet enhet utgjør noe helt unikt?
Vi snakker ikke lengre om kampen mellom våre små byer. Vi må løfte blikket.
Skal dette fylket, vår region, ha så mye som et snev av mulighet til å dra arbeidskraft, næringsliv og nye tilflyttere hit, så må vi opp av denne skyttergraven. Det innebærer også at vi har selvinnsikt. Vi kan ikke stå på hver sin ende av en fjord og slå oss på brystet. Angripe hver eneste gang noen hevder sin rett eller tar et initiativ. Det gjør vi i dag. Fordi der ikke er tillit og motkreftene sterke.
Så lenge holdningene er som de er og systemet fungerer som det gjør vil første mann som reiser hvitt flagg tape. Så det gjør man bare ikke.
Der slutter også all sunn fornuft å virke.
Har Ålesund, i ly av sin størrelse, ingen effekt og drakraft for resten av fylket?
Hva tror vi om oss selv? I en liten forblåst region langt vest i et pittelite land? At de som i dag studerer i Oslo, Singapore, eller Australia orker å forholde seg til by- og kommunegrenser? Nei. De velger nett som de vil av en meny som er fantastisk. De velger hele verden. De trenger ikke en gang bo i landet der de skal jobbe. De teknologiske mulighetene fikser små utfordringer som det.
Nå handler det om å handle. Om å spille hverandre gode, men for å få til det?
Da må de gamle systemene brytes opp. Så enkelt som det. «Fylkeshusa» står det på pilen på skiltet i Molde. Det vitner om flertall.
Ta folketallet, ta næringslivet, ta aktiviteten og lag en vekting. Alt annet virker udemokratisk og det liker vi bare ikke.
På lik linje med de som jobber der ute i verden, trenger heller ikke «Fylkeshusa» være en klynge på et tun i en by. Fordel kreftene.
Vi vet alle at vi verner best om det som er nærmest. Så enkelt er det, men så enkelt bør det ikke være når en regions fremgang er avhengig av nettopp god styring og krefter som tenker større enn en og en by i gangen.
Men først må vi legge tilrette for at alle er inkludert og blir hørt. Tilliten må gjenopprettes. Så kan samarbeidene for de gode løsningene begynne. Det kan til og med lykkes!
Diskuter gjerne saken på våre facebooksider!
