Til toppen

\ loading=

Om midlertidighet og gode byrom

- Vi er kun i startgropen på det som vil bli en rekke prosjekter i løpet av høsten. Dette har så vidt startet og vi tar solid selvkritikk på at vi ikke var tidligere ute med informasjon, men det jobber vi med. Fortløpende, sier Lin Marie Nordberg i Ålesund kommune.

Hva kunne du tenke deg i dette byrommet? spør Ålesund kommune som innrømmer at de ligger bakpå med informasjon, noe de håper å bli bedre på fort. På bildet ser man arkitekt Jørgen Stavseng fra OKAPI Arkitektur i sving utenfor Korsatunellen.

Vi er i Ålesund sentrum hvor det i juli er satt i gang flere byromsprosjekt. I første omgang for å teste, telle og sjekke ut. Hva vil folk ha? Prosjektet har rukket å få solid oppmerksomhet, som er vel og bra, men kanskje ikke på rette grunnlaget?

– Vi skulle ha vært både tydeligere og tidligere ute for å både forklare og informere om det som nå skjer. Også hvorfor dette skjer. Det er ingen unnskyldning for det, men det jobbes nå iherdig fra flere for å rette det. Det får bli vår læring, forklarer hun.

(Les hele saken som kom fra Ålesund kommune i dag her)

Midlertidighet

I flere ulike byrom har de siste uken dukket opp planker, kunstnere, og det bygges, prøves og lekes rundt det som er midlertidige konstruksjoner. Prosjektet har blant enkelte allerede skapt stor debatt.

– Noen var veldig raskt ute for å kommentere og trodde kanskje dette var de endelige resultatet?

– Igjen kan vi ta kritikk på at vi ikke har vært tydelige nok, for sånn er det ikke. Vi som jobber med dette, vet heller ikke hva de plassene skal bli. Det er det vi spør alle om nå. Hva ønsker du at byen og de aktuelle byrommene skal inneholde. Er det trær, sitteplasser, lekeplasser, skateplass? Eller noe helt annet? Spør hun og forklarer mer om hvorfor akkurat midlertidighet som verktøy.

– Midlertidighet og prosjekter på stedet er en utrolig god metode for oss, nettopp for å la publikum ta del i prosessen. For å møte oss, skape diskusjon og for at vi skal kunne lytte til hva folk ønsker seg. Det man ser i bygatene er ikke det ferdige produktet, det er en test.  Det forventes at en moderne kommune involverer sine borgere. Hvordan hadde responsen blitt om vi bare satte opp et ferdig byrom og sa sånn skal det være? Da hadde det blitt kritikk da? Tror du ikke det? I dette prosjektet får alle være med på å komme med innspill og mene først og det er viktig å understreke at dette ikke er noe vi har funnet på eller «kokt sammen» i administrasjonen. Det er forankret politisk, forklarer hun videre.

Når så du sist barn i lek på Harald Torsviks plass? Kanskje det blir mer av det fremover? I bakgrunnen skimtes materiell som nå brukes i det pågående prosjektet. Nettopp for å illustrere og få oss til å tenke. (Foto: Trine Klemetsen)

– Det handler om å finne ut mest mulig for å lage et godt grunnlag før man tar sats og oppgraderer flere av byens ellers så «døde» steder. Noe som igjen skal trekke enda flere til sentrum og skape enda bedre atmosfære i byen, sier hun. Bypatrioten har siste dagene registrert via Facebook-debatten at det ikke er noe alle ser verdien av å bruke penger på. Det mener hun man kanskje bør tenke over.

Byrommene en viktig møteplass for små og store

– Det er ikke materialet som koster, men vi må jo ha folk til å utføre prosessen og lede prosjektet. Hvordan skal man ellers få til noe? Spør hun og utdyper.

– Byens rom er utrolig viktige for alle. Det handler både om attraktivitet, trivsel og ikke minst forebygging. Hva koster ikke ensomhet eller psykisk sjukdom oss. Hvor skal ungdommene være? Hvor skal de eldre møtes? Skal vi ikke ha gode oppholdsrom der vi finner sammen? Å oppgradere byrommene er ei utrolig viktig investering for både unge og gamle, sier hun. Skal vi kun brannslukke og aldri investere i forebygging så blir det fort enda dyrere for oss som kommune og samfunn å løse de lovpålagte oppgavene vi er satt til å gjøre.

Vi tok en prat med denne familien som var på besøk fra Tyskland. Snakket litt om byen, om opplevelser de hadde hatt og litt om prosjektet de hadde satt seg ned på. – Hva tenker dere om det? – Vi var ikke sikker på om det var benker eller om ungene kunne klatre på de, men vi koser oss her. – Hyggelig, svarte vi. Det er nemlig hele prosjektet med reisverket. Vi vet heller ikke hva det skal bli. Byen ønsker å se hva folk vil bruke det til. – Så artig, svarte de, og vi takket for praten før vi ruslet videre.

Vil snakke med så mange som mulig

Hun håper de når ut med hvordan folk kan delta for å komme med både ris og ros.

– Vi skal i løpet av hele prosjektperioden selv ut for å snakke med folk, vi henter daglige tilbakemeldinger på stedet og vi har opprettet ei egen nettside der alle ideer mottas med stor takk.

– Så egen Facebookside er ikke nødvendigvis plassen for å delta?

– Det er flott det at prosjektet skaper debatt også der, men det er ikke rette stedet om en faktisk ønsker at innspillene skal være med videre. De private meldingene klarer vi ikke å fange opp, sier hun og deler nettstedet der man enkelt kan bidra. Ligger her!

Det er straks helg for det som ble en litt mer hektisk uke for Jacobsen, enn planlagt, men hun tar seg tid til ei siste oppfordring.

– Om en ikke vil legge til innspill digitalt så håper vi selvfølgelig at folk legger turen innom der det jobbes. La det man får presentert fremover være utgangspunktet for nysgjerrighet, undring, og jakten på muligheter. Vi startet med sitteplasser nettopp fordi det har manglet. Det er noe av de vi har fått flest innspill på. Så skal vi i gang med mer. Vi håper virkelig stopper innom, prøver, tenker og melder inn, sier Jacobsen som er rådgiver for profesjonell kunst og kultur i Ålesund kommune.

Hvor innbydende er dette byrommet som det står nå? – Vi håper å kunne forvandle det til et sted for økt trivsel, sier Ålesund kommune som vil ha dine innspill.
Aarhus utvikler i dag en stor og helt ny bydel. Aarhus Ø. Dette bildet ble tatt av Bypatrioten i 2019 da vi var på studietur nettopp for å se hvordan de tenker midlertidighet i en utviklingsfase. Midt i bildet ser man små midlertidige hus og artige reisverk i både tre og paller, vokse frem og som innbyr til aktivitet i byggeperioden. Like ved sjøbadet som var noe av det første som kom på plass. Her inviterer man byens publikum til bruk av området allerede helt i startfasen av prosjektet.
Aarhus Ø sett fra samme sted juli 2023. Her ser man at det som først var midlertidighet begynner å få fast form. Kanskje de fant ut at det fungerte? Nettopp fordi ble brukt? Foto: Marit Brunstad, Bypatrioten.
Her ser man midlertidigheten på nært hold. Gøy? I bakgrunnen jobber kranene med det virkelige prosjektet og hvem kan design bedre enn danskene? Men de tillater seg også lek med både materialer og farger i mellomrommene mens man venter… Foto: Trine Klemetsen, 2019
Foto: Marit Brunstad 2023
Fra midlertidige paller og små iskremboder til dette? Det handler om gjennomføringskraft. Det er klart det koster å utvikle en by, men hva gir det tilbake? Attraktivitet, arbeidsplasser, sosiale møteplasser.. så må man gjerne begynne i det små og dra i samme retning. Både i byrom og for å få realisert ei Sørside. Det henger sammen. Foto: Marit Brunstad 2023

 

Lin Marie Nordberg i Ålesund kommune vedgår at de har lagt bakpå med informasjon, men håper på deltakelse og god debatt i tiden fremover.

 

 

 

Hva tenker du dette byrommet kan bli til? Hva ønsker du deg her? Gå nedom, tenk, snakk med sidemannen og helst: gi alle dine gode innspill videre til kommunen.

Note: Jeg, som forfatter av denne artikkelen, har i de foregående dagene vært en av de som brukte min private stemme på Facebook for å etterlyse informasjon rundt prosjektet fra Ålesund kommune, samt kritisere debattklimaet mange har opplevd som voldsomt. Noe jeg også ble sitert på i dagens utgave av Sunnmørsposten. Nå kommer kommunen med svar og det synes jeg er bra. Sånn får vi kanskje til en bedre og rausere debatt samt skapt større forståelse rundt byromsprosjektet fremover.

Bypatrioten som bedrift og aktør vil følge dette prosjektet videre, på lik linje med alt annet som foregår i byen vår, enten det er å jobbe med det, eller skrive om det, for å skape begeistring og forståelse for det som skjer om det er festivaler, hjemmekamper eller onsdager langs kaia i egen by. Vi har aldri lagt skjul på at vi prioriterer nettopp stoff om kultur, byliv og byutvikling, være seg prosesser eller deling av kunnskap – for en enda bedre by og som vi har gjort i 10 år nå.