Vi har satt oss på en benk i Brosundet med kaffe i hånden og lyden av både sirener, folk og måseskrik som inspirasjon. Vi er da midt i en by og vi elsker nettopp det. Selv om han både jobber og bor på Hamar, er han levende opptatt av at husene i Ålesund sentrum blir tatt godt vare på. Med leilighet i Apotekergata og hjerte for byen drar han tilbake til jugendbyen når han kan. Og som arkitekt og byplanlegger, ligger det latent å både dele kunnskap og bry seg.
Like foran oss registrerer vi at det jobbes iherdig med å ferdigstille malejobben hos Aalesunds Skipperforening i Nedre Strandgate 1. Og praten går. For hvordan står det egentlig til med byens hus, jugendhusene og bygårdene i Ålesund sentrum? Sikres de nødvendig vedlikehold?
– Noen er heldigvis veldig flinke, men så har vi dessverre også husene som ikke blir så godt ivaretatt som de burde. Jeg er medeier i en leilighet i ett av husene i Apotekergata. Der opplevde vi i vår at deler av balkongen raste ned, uten forvarsel. Det var en dramatisk hendelse, som førte til utfordringer, og som viser hvor sårbart det er. At det er mange ting som kan ligge latent inne i og utenpå byens hus, uten at det nødvendigvis er synlig på fasaden, forklarer han om det han ser på med bekymring. Nettopp det at man ikke vet.
– Sentrum i Ålesund gått fra å være en bydel der byggene i stor grad var eid av en familie, der man bodde i hele huset, hadde butikk i første etasje og kanskje også rom for hushjelp og arbeidere som jobbet i bedriftene. Men da var det ofte én eier som kjente bygget godt fra grunnmur til tak. Sånn er det ikke lengre og det er en utfordring, sier han.
Tilstand bør kartlegges
Han savner en ordentlig tilstandsvurdering av kulturminnet Ålesund. En rapport som avdekker tingenes tilstand og som kan tilføre kunnskap både hos offentlige myndigheter og hver enkelt huseier.
– Jeg tenker at Ålesund kommune burde tatt regien og kanskje sammen med både gårdeiernettverket og andre aktører som Jugendstilsenteret, først og fremst sørget for å få kartlagt situasjonen. Vi trenger en tilstandsrapport som synliggjør omfanget. Da vil man også kunne lage en plan for å vedlikeholde og sikre kulturarven vår. Vi snakker om tilstanden til husene i et sentrum som tross alt er en nasjonal kulturminneskatt, legger han til.
Denne sommeren har Bypatrioten observert at svært mange huseiere i sentrum har vært i full sving med både vedlikehold og oppgraderinger på alt fra fasader til tak, noe som sender svært gode signaler. Men så har man også husene der synlige skader ikke blir tatt tak i, eller har skader man ikke vet om. Hva gjør man da?
Må øke kunnskap og ansvarsfølelse hos sameiene
Egilsson peker på oppseksjonering og sameiestrukturen som ei solid utfordring for å ta vare på husene i bysentrum.
– I et sameie bor gjerne mennesker med ulik økonomi og ikke minst varierende tidsperspektiv. Noen er i etableringsfasen og planlegger å bo i leiligheten kun noen få år, mens andre har slått seg til ro for fremtiden. Det gir svært ulike utgangspunkt for hvor mye man både er villig til og kan sette av til vedlikehold og større oppgraderinger. Selv om ansvaret helt og holdent hviler på sameiet er det dessverre faktorer som det, som fører til at nødvendige oppgraderinger utsettes, sier han.
Faktisk ei utfordring vi ser i det å skape et fungerende nettverk også. For hvem er huseieren i dag? I en bygård med seks ulike leiligheter? Der er gjerne et styre, men de har alle gjerne varierende ønske om og behov for å engasjere seg. Og jeg som ikke en gang bor i leiligheten selv er kanskje heller ikke noe godt bidrag.
Samarbeid og verktøy må på plass
Han mener gårdeiernettverket er en flott arena for å nettopp drøfte felles problemstillinger og løfte saker som gagner mange.
– Man kan ha mye igjen for å snakke sammen, dra i samme retning og finne løsninger, sier han og deler noen tanker han har gjort seg om saken.
– I første rekke bør kommunen se verdien av å jobbe strategisk og overordnet, og være en støttespiller for alle huseierne som prøver å ta vare på denne nasjonalskatten som bygningsmassen i Ålesund sentrum faktisk er. De bør i tillegg til en kartlegging også jobbe strategisk inn mot nasjonale myndigheter. Kan man få på plass intensiver som momsfritak på tjenester knyttet til vedlikehold av eiendommer som er verna eller freda? Han spør, og vi vet begge at dette handler både om skattepolitikk og muligheten for å hente statlige midler og ting man kan få til ved samarbeid lokalt.
For eksempel kan det å skulle skifte alle vinduer i en bygård, fort bli en dyr affære. De skal ifølge regelverket også tilbakeføres til sånn de opprinnelig så ut. Et krav som kun påføres huseiere i Ålesund sentrum.
– Da bør det også føre med seg noe velvilje tilbake til de huseierne som leverer. Som tar ansvar, sier han og vi er tilbake til saken om faktura for stillasleie på fortau. Saken fikk også nasjonal oppmerksomhet via NRK.
– Dette er særavgifter som kun rammer huseiere i sentrum, og burde falle bort all den tid man tar ansvar for det som er vår felles identitet og interesse, sier han om eksempelet.
I tillegg til at sameiene må være profesjonelle, og faktisk prioritere å sette av midler til nødvendig vedlikehold, kan de i følge Egilsson også ha mye igjen for å stå sammen.
– I tillegg til at man bør øke kunnskapen internt, om hva man faktisk er pålagt, kan man også ha mye å hente på godt samarbeid i eget kvartal eller gate. Er man tre i stedet for kun én bygård som skal skifte tak, vinduer, eller male fasaden, kan det tenkes der er mye å spare bare på det å hente inn felles tilbud, sier han.
Ålesund gårdeiernettverk starter opp igjen til høsten og setter temaet på agendaen.
Har du lyst å være med?
Send gjerne en e-post med kontaktinfo til nakken@bypatrioten.com og vi holder deg oppdatert.
