Kulturbyen Ålesund lever og leverer bedre enn noensinne. Hvorfor kommer Molde da bedre ut på indexen fra Telemarkforskning. Noe skurrer, tenkte Bypatrioten og gikk løs på tallene.
Bypatrioten elsker tall. Fordi det viser fakta. Om størrelser, omfang og ringvirkninger. Og ofte ser vi at det er sannheter som dette som også styrer hvor det satses og investeres. Da må fakta også ligge på bordet når avgjørelser blir tatt. Om det gjelder kollektivsatsinger eller kultur. Denne gangen har vi sjekket pulsen på kulturbyen Ålesund som både lever og leverer.
Basert på tall og oversikter over arrangementer i Molde og Ålesund, er der nemlig ingen tvil om hvor kulturlivet er mest dynamisk og størst. Og det skulle jo bare mangle: Ålesund er jo en nesten dobbelt så stor by.
For å ta noen eksempler:
I Ålesund selges det seks ganger så mange konsertbilletter som i Molde. Museene i Ålesund står for over halvparten av museumsbesøket i fylket – og kinoen i Ålesund har ca. 30 prosent flere forestillinger enn kinoen i Molde.
Men den tydeligste forskjellen finner vi i bruken av kulturhusene.
Molde fikk for få år siden Plassen. Byen har i tillegg Bjørnsonhuset i Seilet-hotellet. Ålesund har Parken og Arbeideren. For sammenligningens skyld holder vi oss til disse fire.
Så, hvordan ser programmet ut på kulturhusene i de to byene frem mot jul?
Tilsammen kan Parken og Arbeideren by på 108 forestillinger – inkludert ti Putti Plutti Pott-forestillinger. I Molde ligger det ute for salg 77 forestillinger. 19 av disse er barneforestillingen “Snekker Andersen og Julenissen”.
Tar vi bort disse to barneoppsetningene, blir det 98–58 i favør Ålesund.
Teatret Vårt sine mange forestillinger i Ålesund er ikke med. Det viser at dette er en veldig mangelfull indeks. Foto: Trine Klemetsen.
Mange tall er utelatt
Når det er slik, hvorfor scorer da Molde høyere enn Ålesund på nasjonale kulturindekser?
Det er det to årsaker til: Den såkalte “kulturindeksen”, som Telemarksforskning har laget, favoriserer nemlig mindre kommuner – fordi tallene deles på antall innbyggere. Men en annen årsak, som dessverre ikke kommer frem, er at tallmaterialet er svært mangelfullt.
Det er under kategorien “Scenekunst” at dette blir mest avslørende.
Molde står i tabellen for 2015 oppført med ett teaterbesøk pr. innbygger. Det er langt mer enn i alle andre kommuner. Ålesund har 0.2 teaterbesøk pr. innbygger. Når det gjelder antall forestillinger, står Molde oppført med 10,7 forestillinger pr. tusen innbygger, Ålesund med 1.9 forestillinger. Resten av fylkets kommuner har enda lavere tall.
Forskjellene er så store at alarmklokkene burde ha begynt å ringe hos fylkeskommunen, som i sin tid bestilte undersøkelsen. De kan jo ikke stemme – og det gjør de heller ikke!
Gjør vi nemlig disse tallene om til faktiske tall, så betyr det at det var 280 teaterforestillinger i Molde med tilsammen rundt 26.000 publikummere i salen. I Ålesund gikk ca. 9400 personer på teater, fordelt på rundt 90 forestillinger. I alle fall var det slik, ifølge indeksen.
(Fortsetter under)
Forestillinger hos Teaterfabrikken i Ålesund som har har rundt 4000 betalende besøkende i året regnes ikke med i oversikten.
Hvorfor er det ingen som har reagert?
Hvor sannsynlig er det at det bare var 9400 publikummere på teaterforestillinger i Ålesund i løpet av ett år? Ikke sannsynlig i det hele tatt. Bare Teaterfabrikken har årlig ca. 4000 betalte publikummere på teaterforestillinger. Forestillingen Putti Plutti Pott på Parken har alene over 5000. Den ukelange teaterfestivalen Høstscena har solgt 4000–5000 billetter.
Regnestykkene går ikke opp. Så hva er grunnen? Svaret ligger delvis i rapporteringsrutinene og delvis i manglende kunnskap om byene.
Forskerne ser bare på de innrapporterte tallene, og sjekker ikke disse opp mot virkeligheten. De vet rett og slett ikke hva som rører seg. Sommerrevyer og stand-up-festivaler kommer ikke med.
Telemarksforskning opplyser blant annet at publikumstallene til Teatret Vårt sine mange forestillinger utenfor Molde – de fleste i Ålesund – ikke er med i statistikken, men telles altså i Molde.
Det er altså slik at Teatret Vårt sine forestillinger i Molde inkluderes i kategorien “scenekunst” i indeksen. Forestillingene i Ålesund er utelatt fullstendig.
Like viktig som de offentlige institusjonene er gode rammevilkår for aktivitet fra og på fortauskanten. Der entusiasme, kunnskap og kultur gror nedenfra og opp med bredde og variasjon. Det er denne miksen som gir byliv!
Mye å velge i – de fleste dager
En fullstendig kartlegging av kulturtilbudet i Ålesund i en måned uten noen festivaler – november 2017 – avdekket at det i Ålesund sentrum var over 200 ulike kulturarrangementer. På det meste var det mulig å velge mellom 14 forskjellige kulturarrangement på én dag den måneden.
Vi finner ikke noe tall for Molde som kan matche dette, med ett unntak av enkeltdager under Moldejazz og Bjørnsonfestivalen.
Ålesund bør alltid hente inspirasjon utenfra, ikke minst innenfor kulturområdet. Men det er ingen grunn til å se spesielt til Molde. Tvert imot. Kulturlivet i Molde når ikke opp mot den bredden som er i Ålesund.
Det Molde imidlertid er gode på – og det skal de ha – er å skape en oppfatning om å være litt bedre enn de faktisk er.
Så da må vi spør hvordan det har seg at de offentlige kulturkronene fordeles så skjevt som de gjør i dette fylket. Der Ålesund kommer svært dårlig ut sammenlignet med de andre byene. Kan det være at Ålesund ikke leverer på synlighet, på samarbeid og selvtillitt? Det er ikke det verste å finne ut. Det kan man nemlig alltids gjøre noe med!
Kilder: Tall utarbeidet for Bypatrioten av Terje Rasmussen og Arnfinn Mauren, basert på data fra Telemarksforskning, billettbyråer, årsmeldinger og kunngjorte arrangement.
Tekst/foto: Trine Klemetsen
trine@bypatrioten.com
