Det handler om å kunne visualisere og beregne prosjekter man tidligere har diskutert i åresvis. Saker det gjerne går både følelser og politikk i. Om å vise ledere, planleggere og folk hvilken effekt ting faktisk har. Ikke hva man tror.
Vil det gå an å legge landstrøm til besøkende skip på denne siden av byen? Vil strømnettet tåle det?
Eller kan det være at om man heller legger det til andre siden kan bruke det eksisterende strømnettet uten problemer, men kun åtte timer om dagen og ikke 12?
Hvordan vil en bybane virkelig kunne fungere? Vil det gi bedre trafikkflyt, eller vil vi faktisk skape oss nye problemer på andre siden?
Dette er bare noen enkle eksempler, men tenk deg en virkelighet der man i stedet for å ha en lokal drakamp i åresvis, ved to tastetrykk, får svaret?
På god og dårlig byutvikling. På kostbare og rimelige løsninger.
-Det er byene det handler om nå, sier hun. Det er her vi setter inn all kraft. Vi vet at strømmen av folk går inn mot byene, og det er her vi må jobbe enda smartere, sier Kari Aina Eik. Ålesunder, bypatriot på sin hals og heldigvis for oss: generalsekretær for FNs program for smarte byer.
(Fortsetter under)
Det hele startet med en omvisning her. Inne på NMK – Norsk Maritimt Kompetansesenter.
Vi må spole tilbake. Hvordan i alle dager kom «lille» Ålesund inn i denne globale settingen og som første by ut i Norge?
-Jeg har bodd vekke fra denne byen i over 20 år. Jeg var knapt ferdig med studiet i Oslo før jeg visste at jeg ville ut i verden og jobbe med internasjonal politikk og problemstillinger. Det gikk bare åtte uker fra jeg satte meg på flyet til Wien før jeg fant min plass i FN, forteller hun med brennende engasjement. Så levende beskrevet at man dras med på reisen. Trolig tidvis med påfallende store øyner.
For dette handler om de store globale utfordringene. Dette handler om å skalere opp. Å klare å se ting ovenfra på samme tid som man sitter i Ålesund med alle våre daglige utfordringer og en hverdag som suser avgårde.
(Fortsetter under)
Kaj B. Westre sier til Bypatrioten at dette er muligheten der vi kan tenke både regionalt og globalt og samtidig vil gi oss et reellt konkurransefortrinn.
-Det hele startet med at jeg var hjemme på ferie i sommer og ble invitert til en omvisning akkurat her på NMK. Det jeg fikk se var bare helt utrolig, sier hun om teknologien og kunnskapen som allerede er tilgjengelig. I dette helt unike miljøet som er bygget opp over tid i Ålesund.
-Det var bare sånn. Wow. Det finnes. Og det er her i Ålesund, sier hun og ser mot Kaj B. Westre som også er med i samtalen og som Bypatrioten mistenker har dradd i ganske mange tråder for at dette møtet mellom verden og Ålesund har kommet til.
-Det er kanskje sånn at vi fort kan bli blinde på hva vi faktisk har, sier han og forteller at teknologien vi gjerne kjenner til, utviklet for bruk i komplekse offshore-operasjoner, nå kan brukes på en helt ny måte.
Den nye oljen, kommenterer Bypatrioten som knapt klarer å sitte stille på stolsetet. Til det er dette for banebrytende. Det er jo et verktøy som kan brukes ikke bare i Ålesund, men i hele verden jo!
Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Det er dette Ålesund nå skal evalueres opp mot.
Bærekraftsmål
Det at FN engasjerer seg i verdens byer er ikke tilfeldig. Det er her veksten beviselig skjer og med det også her man vil møte en del av klodens store utfordringer. Derfor ligger bærekraftsmålene til grunn i alt.
-Programmet som Nye Ålesund kommune, Giske og Sula nå har blitt en del av, United Smart Cities, innebærer at man følger de kravene vi har satt. Det tok oss tre år alene å utvikle kriteriene for medlemsbyene, så her er man en del av et ganske omfattende og prosjekt, forklarer hun.
Nå er man i en tidlig startfase. Det innebærer kartlegging. Hvordan ligger Ålesundsregionen faktisk an i forhold til bærekraftsmålene?
-Det betyr å bli evaluert mot 108 ulike og omfattende områder som strekker seg fra økonomi til samfunn og kultur. Det resultatet skal være klart til 8. april, sier hun.
-Det er absolutt deadline, for da skal Ålesund på scenen og få en uhildet dom fra FN, skyter Westre inn. Han biter tennene sammen for å illustrere at dette er nervepirrende.
-Deretter skal vi dukke inn i tallene og plukke ut 10 konkrete og gode prosjekter som vi skal jobbe videre med, forklarer hun. Kanskje til og med plottes i nye digitale verktøy fra kompetansemiljøet her.
Forrige uke kom det første millionen til Smart-City prosjektet Ålesund nå er en del av.
Alle må med
Det er ikke til å stikke under en stol. Dette er omfattende. Trolig også kostbart uten at vi går nærmere inn på det. I forrige uke kom nemlig nyheten om at Sparebanken Møre bevilger den første millionen, noe som sender et viktig signal.
-Det er en viktig start, sier de nesten i kor. Nå håper de snøballen vil begynne å rulle.
-Dette er det verktøyet og prosessen man mangler. Mellom politikere, folk, det offentlige og privat næringsliv. Nå vil tallenes tale kunne gi tydelige råde om veivalg. Dette er noe som vil peke ut de prosjektene man bør satse på for å styrke denne regionen. For å kunne lede an, sier Eik.
Et verktøy som ikke er alle forunt enda.
-Programmet er åpent for alle byer, men det er venteliste. Det er lang kø, men av og til må man bare prioritere, sier hun lurt om Ålesund som nå er med.
Hun er et deilig friskt pust. Som kommer feiende inn i rommet utenfra og hjem. Med sekken fylt av erfaring, kunnskap og innsikt for å løfte. Som ser Ålesund med andre øyner. Hun er ikke redd for ordtaket om profeten.
-Nei, jeg går for profet i egen by, sier hun og vi ler. Sannelig, sier hun bestemt og Bypatrioten kjenner at dette initiativet og denne muligheten skal vi ta vare på. Det er bare å gi gass. I flokk -for en bedre by!
