Invitasjonen til konferansen «Bærekraftige bedrifter – fra ord til handling» kom fra Nordea, NTNU, Sparebanken Møre og Wattn som i denne sammenhengen setter dagsorden sammen. For skal man lykkes, så er stikkordet nettopp samarbeid. Da Bypatrioten kom innom Pir i formiddag var foredragsholder Leif I. Nordhus fra Circular Norway allerede godt i gang med sitt innlegg.
-Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, og bedriftene må faktisk går foran, sier han og fortsetter forklaringene på hvorfor. Han snakker om kvalitet på produkter som også må kunne repareres, om design for ombruk, om kundebehov og ressurseffektivitet. Og akkurat før man står i fare for å ramle av, så tar han frem Tripp Trapp stolen som eksempel. Et møbel som tåler det meste og som gjerne overlever generasjoner.
For kan vi fortsette som vi gjør nå med utslipp og et overforbruk som tømmer kloden for ressurser? Vi kan jo ikke det, sier han og vil ha oss med over på handling. For i Norge oppleves dette dessverre ikke som trusler «tett nok på» for folk flest. Derfor er det også vanskelig å få fart på omstillingen som trengs.
Det bekrefter også representantene fra Fylkeskommunen som inntar scenen. – Man opplever ikke at det haster, men det gjør det, sier Solveig Stornes og Martin Ose som begge er opptatt av å få frem hva Fylkeskommunen kan bidra med. Det handler om kartlegginger, kunnskapsgrunnlag og samarbeid. For hvordan kan vi gjøre noe om vi ikke vet hva vi allerede gjør. Og ikke gjør?
Og det handler ikke bare om klima og utslipp. Men hvordan vi lever og utvikler næringslivet såpass det omstiller seg og overlever. Om tekstiler, oppdrettsanlegg, politikk, reguleringer, pisk og gulrot. Lokalt og globalt. Så hva tenker deltakerne? Vi fikk tak i tre representanter som tok seg tid til å svare på fem effektive spørsmål i pausen. Hør bare hva de har å si.
Kenneth Langvatn, ordfører i Giske kommune (H)
Hva har du lært hittil i dag?
– Det er viktig for meg å få møte ulike bedrifter og lære mer om næringslivet vårt. Det er viktig at vi som representanter for det offentlige også er en del av jobben som skal gjøres i felleskap. Så har jeg lært mer om hvilke utfordringer mange står i, mer om hva som må til, og ikke minst hvilke programmer og ordninger som allerede finnes.
Er en konferanse som dette viktig?
– Absolutt. Det handler om en arena der man møtes og får frem ulike perspektiver og får delt kunnskap.
Hva betyr ordet bærekraft for deg?
– et handler om hvordan vi rigger samfunnet for fremtiden. Klimaet er bare en av flere dimensjoner. Her er mange utfordringer vi vet vi må håndtere i tiden som kommer.
Hva kan Giske kommune gjøre for å omsette dette fra ord til handling?
– Vi må tilrettelegge for at de som ønsker å investere i vår kommune får gjort det, men også under visse forutsetninger og premisser som vi har satt. Her må nok gjøres mange tøffe prioriteringer fremover, ikke bare i vår kommune, men over alt.
Nytter det?
– Det nytter om vi bare husker noe av det vi har lært når vi går ut døren her. For oss i det offentlige handler det om å ta med seg kunnskapen inn i den overordnede planleggingen. Det er der vi setter kriteriene for hva vi kan gjøre og ikke.
Flere av foredragsholderne sier at vi kanskje ikke tar godt nok inn over oss at dette haster. Hva tenker du om det?
– Veldig viktig poeng. Ta eldrebølgen for eksempel. Vi har visst om den i over 30 år og allikevel har ikke vi som samlet samfunn klart å ta tak i det. Nå står vi på terskelen, og man kan godt trekke parallell over til klima her. Som myndighet, både statlig og kommunal, bør vi ligge lengre fremme når vi vet hva som kommer.
Henriette Løvold Hellebust, Personalhuset
Hva har du lært hittil i dag?
– Det er godt å få med seg flere synspunkt på ting jeg kanskje føler har vært litt «satt» i samfunnet. Her får jeg flere perspektiver på ting. Der er for eksempel veldig mange der ute som er motstandere av vindkraft, og det er kanskje ikke alltid så lett å få med seg fakta om den andre siden av saken. Jeg fikk mye og god informasjon om begge deler i dag, og sånt setter i gang tankevirksomheten på en annen måte. Når man både kan og forstår mer.
Er en konferanse som dette viktig?
– Ja, for alle bedrifter har et utviklingspotensiale og en mulighet til å gjøre noe. Her har vi fått konkrete eksempler til hvordan man faktisk kan ta tak. Ikke minst er det bra å møte folk fra andre bransjer på tvers av både interesser og kunnskap som lager et godt grunnlag for nye samarbeid.
Hva betyr ordet bærekraft for deg?
– Den grønne omstillingen.
Nytter det?
– Ja det tror jeg så absolutt, men man må være villig til å gjøre omstillingen som trengs
Flere av foredragsholderne sier at vi kanskje ikke tar godt nok inn over oss at dette haster. Hva tenker du om det?
– Det tror jeg de har helt rett i. Mange lurer kanskje også på hva de skal gjøre og hvordan, men det er bare å melde seg på og begynne i en ende.
Kaj Westre, Daglig leder Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK)
Hva har du lært hittil i dag?
– Det handler om en bevisstgjøring på mange ulike områder. Jeg er opptatt av det praktiske, at vi kommer oss fra ord til handling. Da må vi også se på de planene som kan være til hinder. Vi må ikke bli så rigide at det hindrer rett utvikling.
Er en konferanse som dette viktig?
– Det å møte andre spennende mennesker med ulikt synspunkt og kunnskap er alltid berikende. Det gir energi å møtes på denne måten. Det får man ikke på Teams.
Hva betyr ordet bærekraft for deg?
– Her må man ha med alle tre dimensjonene. Både miljø, det sosiale og det økonomiske. Ser man det ikke under ett, så får man heller ikke bærekraft.
Nytter det?
– Om det nytter ja? Det handler om å gjøre ting som er bra for samfunnet. Ikke minst må flere skjønne at det har ei økonomisk oppside. Vi her på Sunnmøre er kjent for å være uredde, og vi er allerede rågode på mye. Nå må bare enda flere tørre å begynne på reisen.
Flere av foredragsholderne sier at vi kanskje ikke tar godt nok inn over oss at dette haster. Hva tenker du om det?
– Det tror jeg er todelt. Jeg er av den oppfatning av at de fleste bedriftene allerede har kjent på behovet og har startet arbeidet, men der er også veldig mye å gå på når vi snakker om det private. Her tenker jeg på alt fra klær til annet forbruk, vann og strøm. Vet du bare hvor mye et menneske kan sløse med vann under hver tannpuss? Det er lenge siden jeg begynte å skru av kranen mellom hvert skyll med børsten. Det kan jo igjen settes i direkte sammenheng til diskusjonen om hvor store renseanlegg vi trenger. Her kan mange gjøre mye.
Og du? Leste du hele denne saken? Da fikk du kanskje noen gode råd, en ny tanke eller inspirasjon til å faktisk gjøre ei endring eller to? Da var det jo også verd innsatsen fra oss i Bypatrioten som brenner for å dele gode historier om alt det vi er så heldige å få være med på i egen by!
