Amund Halsebakke og nautikkstudent Jakob Nes-Lorentzen får den nye trossa ut av trommelen for å måle lengder.
-Dette har jeg trua på. Endelig ser det ut til at det skal bli en god løsning, og det betyr masse for oss, sier Amund Halsebakke.
84-åringen er styreleder i MS Bilfergen AS, som kun er 16 år eldre enn ham selv, bygd i 1921.
Ferga, som har en lang historie bak seg er et viktig kulturminne, og et fantastisk innslag i bybildet.
De andre ildsjelene er også i 70 – 80 årene, og alle av dem ser på ferga som den viktige samferdselshistoriske båten den er, men ser klart at åra taler mot dem.
Tusenvis av dugnadstimer har gått med på å holde den fredede ferga i god stand, og ikke minst vært et populært innslag for alle som vil om bord for å ta en kaffe og ei svele på dekk om somrene.
Halsebakke og de andre innser at alt har en ende, også for dem.
-Vi fortsetter jo så lenge vi kan, og ferga er sertifisert og i god stand, men det krever arbeid for å holde den slik. Derfor har vi har sett behovet for å få inn yngre krefter som kan være med på å holde ferga i god stand, sier Amund Halsebakke.
Og i høst ble nødropet fanget opp av nautikkstudenter ved NTNU inne på Nørve. Studenter som studerer for å bli sjøkapteiner på store og moderne fartøy.
(Fortsetter under).
De tre studentene hadde vært borti spleis tidligere. Noen mer enn andre, men Amund Halsebakke sto klar med gode råd. Fra venstre Amund Halsebakke, Erlend August Gamst, Jakob Nes-Lorentzen og Sondre Kjærnåsen.
Nå har det første arbeidslaget på tre studenter vært på sin første dugnad sammen med Halsebakke.
-Vi har en studentforening som heter Linjeforeningen for Nautikk.
Styrelederen vår kom over at gjengen bak MS Bilfergen trengte hjelp og tok det opp i foreningen, sier en av de tre studentene som var på sin første dugnad, Jakob Nes-Lorentzen.
-Vi er en sosial forening for studenter som går nautikk. Vi arrangerer fagdager, holder sosiale sammenkomster og har foredrag, nå nylig om autonome skip, forteller han.
-Og MS Bilfergen er vel det stikk motsatte av det å være autonom?
-Ja, så absolutt, og det er bra. For avtalen vi har inngått innebærer at vi skal arbeide med vedlikehold, og kan ta ferga ut på tur. Den er jo sertifisert for 40 personer, og den er helt manuell. Det gir oss også god læring rundt hvordan ting fungerer når den skal manøvreres. Vi gleder oss til å kunne ta den med ut på turer, sier han.
Sammen med medstudentene Sondre Kjærnåsen og Erlend August Gamst fikk han omvisning av Halsebakke, før det bar ut i viktig vedlikeholdsarbeid.
(Fortsetter under).
Sondre Kjærnåsen (f.v) og Jakob Nes-Lorentzen følger med når Erlend August Gamst sørger for den første løkka med spleis.
-Vi har behov for nye trosser til fortøyningen, og da må det spleises løkker i endene.
Trossene skal være i båtens lengde, altså 17 meter, så vi begynner å kappe opp i lengder, sa Amund Halsebakke.
Den lyse nye trossa ble levert på en trommel, og de tre studentene satte i gang med oppmålingen og kuttingen.
Så var det spleisen, en kunnskap Erlend August Gamst hadde lært og praktisert, og fikk derfor æren av første spleisen.
-Absolutt godkjent, kvitterte Amund Halsebakke.
-Vi gleder oss til fortsettelsen. Og det som jo er bra er at ting fortsetter selv om vi som er studenter etter hvert blir uteksaminert fra studiet.
Da rullerer avtalen med MS Bilfergen videre til nye studenter og arbeidslag, sier Jakob Nes-Lorentzen.
De tre studentene fikk en omvisning på MS Bilfergen, en omvisning Bypatrioten også har fått. Her kan du se bildeserie og lese om akkurat det besøket.
-Absolutt godkjent, sier Amund Halsebakke om den første spleisen, signert nautikkstudent Erlend August Gamst.
Å lage spleis i ei trosse er et arbeid som krever både kunnskap, tålmodighet og litt styrke i nevene.
