-Over alt. Uansett hvor vi har kommet har publikum tatt mot oss på en storslagen måte, og det både i Romsdalen, Nordmøre og her på Sunnmøre.
Over 30 forestillinger
Astrid Overaa har holdt det gående med forestillingen «Til oss – Fra de eldste» siden 25. oktober i fjor. Et stykke som er skrevet av Linn Skåber og Astrid selv, og har blitt satt opp av Teatret Vårt.
Og det har bare vært Astrid og pianisten på scenen. Jan Gunnar Åkre og Gunnar Bjelland, henholdsvis første og andrepianist.
-Og ikke minst Roy ”Kakken” Carlsen. Han har vært turneleder og altmuligmann. Kakken styrer turneen, det tekniske, får på plass kulisser og kjører meg hit og dit. Jeg har vært utrolig privilegert som har Teatret Vårt i ryggen. Flotte folk og et proft opplegg, sier Astrid.
Denne helga var, eller i alle fall skulle ringen være sluttet for det lille ensemblet, etter over 30 forestillinger, da forestillingen kom hjem til Ålesund og Løvenvold Theater, men helt slik ble det ikke.
For i tillegg til den ordinære forestillingen fredag, ble det satt opp en ekstra forestilling lørdag.
-Og nå skal vi også til Fosnavågen i morgen, før det blir Stranda og Ørsta neste helg. Tre forestillinger som har kommer på nå, helt på tampen.
-De har oppdaget suksessen?
-Ja, det må være det, humrer hovedpersonen selv.
Endelig helg
For «Til oss – Fra de eldste» har appellert til et bredt publikum. Et stykke om levde liv. Om alderdom, om å bli alene, nye møter med nye mennesker. Gleder og sorger. Og Astrid har gitt av sitt bryst i sang og ord til et stort publikum over hele fylket, der mye av det hun gir er fra eget liv.
-De har strømmet til både på store scener og i små rom ute på bygdene. Det har vært helt fantastisk. Og ikke tro at dette kun er for damer. Det har vært nesten like mange menn på forestillingene, og i alle aldersgrupper, for vi har jo sagt at dette er noe eldre og yngre kan gå på sammen. Gammel og ung, hun og han. Vi må forstå hvordan de som er eldre eller yngre enn oss tenker, sier 67 år gamle Astrid, som ikke legger skjul på at hun merker åra på kroppen.
-En gjør jo det. Merker at det kommer litt her og der, men det er viktig å se på alderdommen som en fredag, for da er det jo endelig helg og en kan slappe av. En trenger ikke å ha prestasjonsangst lenger.
-Føler du at publikum kjenner seg igjen i det du formidler?
-Ja, absolutt. Det merker jeg godt, sier hun.
Salen til Løvenvold Theater er full. Latteren sitter løst. Det gjør også tårene, som er en blanding av glede og gjenkjennelse av det Astrid gir på scenen.
Og når Astrid spiller i hjembyen kommer ofte kjente til forestilling.
-Tårene triller
-Jeg må si at tårene triller hver gang jeg møter Astrid, sier skuespiller Eva Mørkeset, som er full av lovord.
-Det er jo viktige temaer hun tar opp i forestillingen, og som vanlig fyller Astrid hele salen. Alle blir sterkt berørt, sier Eva, som har kjent Astrid siden 2001 og blitt ei god venninne.
-Astrid er Astrid. Og det fantastiske er jo at selv om hun plutselig kan rote seg litt bort i tekstene så lander hun alltid. Helt fantastisk. Og hun har betydd alt for teaterlivet i Ålesund. Hun har ryddet vei, sier Eva Mørkeset, før hun legger til;
-Jeg skulle gjerne sett henne i finstasen, litt skinn og sexy greie. Der er Astrid også helt topp. For hun er jo slett ikke en gammel dame enda, sier hun.
Og hvem vet om Eva Mørkeset får ønsket oppfylt. Ikke vet vi, for Astrid holder kortene tett.
-Jeg går ikke rett inn i et antiklimaks etter denne forestillingen nei, for nye prosjekter er på gang, for også sommeren skal fylles. Men det er strengt hemmelig enda, sier hun.
