-Jeg er steinvågramp vet du. Og når jeg vokste opp var det ikke så mye å finne på enn å gjøre små rampestreker, humrer veteranen.
Tok en kveldstur
Mørket har senket seg da Oddvar kommer ruslende over tomta der Torghallen en gang sto. Han hadde sett noe fra altanen.
-Jeg så at det var kommet opp et telt, og tenkte kanskje det var en plass det var mulig å kjøpe seg ei øl, sier han lattermildt.
Oddvar får forklaringen. For teltet er det Bypatrioten og Sørsida utvikling som har satt opp som et sted for en hyggelig etterfest etter Bra By konferansen.
Og bypatriotsjef Trine Klemetsen inviterte selvfølgelig Oddvar med på festen.
-Neida, er bare nysgjerrig jeg vet du. Bare kos dere. Det er fantastisk alt Bypatrioten og andre steller i stand, sier Oddvar, som likevel vil ta en prat.
-Vi flytta til ei leilighet i Torghallkvartalet fordi det var enklere for kona mi. Men hun gikk bort i november. Det er en fin plass å bo, forteller Oddvar, som har reist verden rundt som reisende reparatør.
Oddvar forteller om to kjente og tragiske forlis som ga ham mange jobber.
Forhindret skipseksplosjoner
Rederiet Sig. Bergesen d.y. hadde to gigantiske søsterskip, såkalte OBO-skip. På folkemunne ble de kalt supertankere.
Berge Istra forliste i desember 1975 sør for Filippinene. Av en besetning på 32 overlevde kun to spanske matroser.
I oktober 1979 forliste søsterskipet Berge Vanga i Sør-Atlanteren. Hele besetningen på 40 omkom.
Foto: Bergesen
-Det var jo to store katastrofer på snaue fire år. Og konklusjonen var at begge skipene eksploderte på grunn av gassen.
Dermed fikk vi jobben med å reise rundt til slike skip for å montere nøytralgassanlegg. Disse forhindret flere eksplosjoner, forteller Oddvar.
Som nærmeste nabo til cruisehavna har han fortsatt nærkontakt til flytende giganter.
-Jeg ser rett på dem fra altanen. Og jeg synes de er mektige og flotte. Det må jeg si. Og de skaper liv med masse folk i byen. Det liker jeg. Jeg liker folk, sier han.
Få tilbud før
-Foruten små rampestreker. Hva fantes det av tilbud i din ungdom?
-Det var to ting det. Dans på Arbeidern eller på Hybelkjelleren i Keiser Wilhelms gate. Det som ble Stjernesalen. Dit gikk vi.
Av og til skrangla vi sammen til ei drosje og dro på dans på Skodje. Som regel var dansen slutt når vi endelig kom fram. Og hjem måtte vi gå. For vi hadde kun til en vei, humrer Oddvar.
Oddvar synger ikke slik “bysanger” og lillebror Einar Heen gjør.
-Nei. Einar synger, jeg reparerte båter. Best slik. Jeg pensjonerte meg litt på overtid, men ut for å gå på tur gjør jeg, for jeg liker at det skjer ting, forteller Oddvar, før han takker for praten og rusler resten av kveldsrunda si.
Vi takker for praten vi også Oddvar. En hyggelig slutt på en fin dag i Ålesund.
