De aller fleste av våre lesere er voksne mennesker som helt sikkert overlever jula uten store traumer når vi nå kommer med følgende avsløring;
Hysj hysj
Det er nemlig store sjanser for at den dykkende Julenissen hos Atlanterhavsparken er en herremann med navnet Sigbjørn Anton Lerstad. Eller Anton, for de som kjenner ham.
Så var den katta ute av sekken, men det kan jo kanskje være greit at små barn ikke får den nyheten brutalt servert nå like før jul, så hysj med oss alle sammen.
For Julenissen skal dykke i den store Atlanterhavstanken og mate fiskene til og med lille julaften. Når han så har levert alle gavene til verdens barn på tørt land, dykker han igjen ned i tanken 2.juledag, og ut romjula til og med lørdag.
Veteran
Julaften og 1.juledag er det andre som står for matingen. Muligens en dykkealv, for alt vi vet. Men de blir godt tatt vare på.
Så tilbake til Anton – alias Julenissedykkeren.
65-åringen Anton fra Lerstad er veteran i Atlanterhavsparken. Ja faktisk var han med på å planlegge stedet lenge før byggearbeidet startet.
-Jeg startet i august 1994, i det gamle Ålesund akvarium som lå i kjelleren til Fiskernes hus i Nedre strandgate, forteller Anton, som etter kort tid gikk i gang med å utarbeide planene sammen med Jan Einarsen som var akvariesjef og drivkraft bak Atlanterhavsparken.
-I 1997 startet vi på planleggingen. Selve anlegget tok ni måneder å bygge, og i juni 1998 åpnet kongen Atlanterhavsparken, forteller Anton.
Julenisse fra 1999
-Når oppdaget Julenissen Atlanterhavsparken og den store tanken?
-Det var 1.desember 1999, men offentlig mating med dykker startet vi med allerede i april samme året. Men hvert år fra 1.desember har den rødkledde kommet og stått for matingen, forteller Anton, som også ellers i året er en av dykkerne som mater fiskene.
Anton er akvarist av yrke, og teknisk ansvarlig ved Atlanterhavsparken.
Det er flere som dykker, men ingen har holdt på så mye og lenge som veteranen fra Lerstad.
-Jeg har vært der lengst, ja. 30 år nå til sommeren. Og de må jage meg om de skal bli kvitt meg, for så lenge helsa holder så står jeg på, sier Anton, som faktisk også er en sprek løpeentusiast som trener en flokk løpere hver torsdag i Spjelkavika.
-Løping er bra, og Kondistreningen har 440 medlemmer. Og hver torsdag møter mange av dem opp ved Lillevatnet for å være med. Og flere er velkommen, sier Anton, som heller ikke går av veien for å rose arbeidsplassen sin.
Fantastisk arbeidsplass
-Atlanterhavsparken er en utrolig trivelig arbeidsplass. Og nå, med det nye Vitensenteret har det blitt enda triveligere med flere hyggelige kolleger. Og bedre kjønnsbalanse har det også blitt. Så jeg blir så lenge de vil ha meg der. Og fortsatt ser det jo slik ut, humrer han.
Som et av flere fun facts kan vi jo nevne det er neppe en god løsning å tappe ut vannet i Atlanterhavstanken om de ønsker å pensjonere Anton. Det vil i så fall ta lang tid.
-Ja, der er det nemlig 4 millioner liter sjøvann i den tanken.
Vann som hentes på 42 meters dyp, 800 meter ute mot havet vest for Tueneset.
Akkurat nå ligger vanntemperaturen på mellom 4 og 12 grader. Og vannet som hentes er ufiltrert. Altså slik det er ute i sjøen, forteller han.
-Når vi sto og så Julenissen, altså deg, mate fiskene så vinka du til alle skolebarna i den mørke salen. Ser du dem godt?
-Ja. Like godt som de ser meg faktisk.
Arma i kveitekjeften
-Du er omsvermet og forsvinner av og til i mengden av fisk, og vi fikk et bilde der ei diger kveite prøvde å svelge arma di?
-Det er jo mellom to og tre hundre individer i tanken, så det er en del fisk.
Og de kan være glupske og napper til både nissedrakt og dykkerdrakt. Og det stemmer at arma var inne i kjeften på kveita.
Denne store kveita på bildet har vi ikke navngitt, men mange husker nok Big Mama. Hun ble 39 år gammel, og var den som forsynte seg med det meste av arma mi. Hun hadde heile arma forbi albuen i kjeften, forteller Anton, som fikk arma ut av kveitekjeften, men som faktisk må tåle noen bitt nå og da.
Anton trives godt i den store tanken. Og fisker av forskjellige slag flokker seg raskt rundt ham når han kommer. Kanskje litt ekstra stas når det er selve julenissen i rød drakt som kommer ned.
Men dykking i slike former krever sertifisering, og nå har Anton ei lita ”hodepine” han må finne ut av.
Skal han ta av både nisse- og dykkerdrakta og henge dem på knaggen for godt? Eller skal han fortsette med det han liker så godt?
654 timer
-Du kan så si. Sertifiseringen min for å dykke i tanken går ut nå ved årsskiftet, så nå teller jeg på knappene. For jeg må innrømme at det frister lite med sju uker i Oslo for å fornye. Skal jeg fortsette så må det bli med en dispensasjon for en periode, sier han.
-Så det kan være at du lille nyttårsaften vrir opp nissedrakta for siste gang?
-En vet aldri. Men så har det jo blitt en del dykk opp gjennom åra, sier Anton, og serverer noe fun fact til.
-Oppholdene nede i tanken kan være på alt fra ti minutter og opp til en time. Men om vi tar snittet på 20 minutt, som er normalen, så har jeg oppholdt meg 654 timer under vann. Fordelt på 1.965 dykk, og det blir jo en del, sier han når han rutinert tar av seg den våte røde drakta og vrir den opp for sjøvann, før den henges opp i påvente av neste nissedykk.
Klar for nye nissedykk
For også i dag skal Anton nissedykke for å dele ut mat (spisende julegaver) til store fisker i torskefamilien, som napper til seg mat fra neven hans.
Nok en gang skal den flate skata fores, men som må få maten servert med ekstra oppmerksomhet og omsorg fordi munnen er på undersiden og øynene på oversiden, og dermed sliter med å se hvor maten er når den tross alt ikke er ute i det fri.
Nok en gang skal også steinbitene med skremmende kraftige kjever hente mat fra hånda til Anton.
Den samme hånda den store kveita tror er mat, og derfor prøver å få i seg.
Og siden kveita spytta ut igjen hånda hans så kan dykkernissen Anton bruke den til å vinke til ivrige barn på andre siden av det 26,5 cm tykke solide akrylglasset som veier utrolige 30 tonn.
Og kanskje får han en high five eller fist knocking fra de samme barna?
For klokka 13.00 skal det skje igjen.
Og så får vi håpe at Sigbjørn Anton Lerstad får muligheten til å føre opp enda flere dykk og timer på en allerede imponerende statistikk som dykker i Atlanterhavstanken.
Visste du at det foregår foring flere ganger i døgnet hos Atlanterhavsparken?
I Atlanterhavstanken, der Julenissen dykker, får du bli med på foring hver dag klokken 13.00. Deretter går det slag i slag ute med foring av oterne klokken 14.00, pingvinene 14.30 og selene klokken 15.00.
