De var klar over at det var svært trangt i de tidligere lokalene i Parkgata 3, men etter å også ha fått sjekket forholdene for akustikk fra fagfolk, så ble det bom stopp. Tilpasset maks 20 personer, lød svaret og da var gode råd dyre for de over 60 musikantene fra Nørvøy Ungdomskorps som startet ei tidkrevende jakt på nye lokaler.
– Lyden og forholdene var altså så dårlige at det gikk utover helsa. Spesielt for dirigenten vår som har dette som jobb. Det kunne bare ikke fortsette sånn. Men å skulle finne et nytt sted var sannelig lettere sagt enn gjort, forteller leder for korpset Terje Eidsvik om prosessen som med tenketid og aktivt søk har tatt nesten tre år.
Man skulle kanskje tro at alt et korps trengte var en sal som er stor nok, men så enkelt er det ikke.
– Vi må jo ha plass til alle, men i tillegg trenger vi også godt med lagerplass i tilknytting. Både pauker, trommesett, uniformer og notearkiv må lagres skikkelig. Mye av det skal i tillegg bæres både opp, ned, frem og tilbake ved hver eneste øving. Da er det dumt om det skiller seks etasjer med trapper. Det blir fort mye rigging og lite øving, sier han for å forklare.
Alle mann i sving
I plana på Latinskolen er det i høy aktivitet i kveldsmørket. Det hoies, prates, lempes og lempes. (Se video Instagram). Mye av utstyret skal nå flyttes over til Latinskolen hvor de er så heldige å endelig ha fått på plass en avtale.
– Vi er veldig lettet for å være på plass. Dette betyr at vi kan begynne å konsentrere oss om de kjekke tingene. Som å forberede oss til NM. Vi er ikke kjent for å være et konkurransekorps, men i år tar vi sats, sier han om det som i tillegg til å være noe å strekke seg etter også betyr en kjekk fellestur til Trondheim i mars.
– Det er jo en stor del av det å spille i korps. Samværet. På øvingene kobles kaffetrakteren og vaffeljernet like raskt som klarinetten og notene. Her kommer mange nesten rett fra jobb, og det er viktig at det også er kjekt før, under og etter øving, sier han.
Stolene og notestativene kommer inn dørene, samtidig med kultursjefen som også til slutt engasjerte seg i saken. Han stikker innom øvingen for å se at de kommer seg på plass.
– Korpsene er så viktige for oss, og det er ikke til å legge skjul på at det er vanskelig å finne plass. Vi har bare ikke de rette fasilitetene. Spesielt når det kommer til bykorpsene våre, som er kjempestore. Og det er jo så bra, skyter han inn og sikter til AaUM med rundt 80 medlemmer og Nørvøy med nesten 60 aktive musikanter. Sistnevnte i alderen 16-76 år.
– Den eldste. På 83 år, sluttet i høst. Og det vet jeg var med tungt hjerte, skyter Eidsvik inn.
Korps i medvind
Det er ikke tvil om at korpsene har opplevd medvind siste årene, og er jo unike på den måten at de nettopp har med seg utøvere i alle aldrer.
– Det er fantastisk at korpsene opplever at både interessen og antall musikanter øker. Dere har vel nesten doblet antall medlemmer bare på de siste tre til fire årene? Spør kultursjefen. Et antall som bekreftes av lederen.
Dirigenten er på plass og de fleste i korpset har funnet sine plasser. Stemningen er svært god.
– Her får vi hvertfall puste, og det er jo lurt i all den tid vi spiller korps, sier Monica Linge Marcelli med glimt i øyet der hun suser forbi med saksofonen. Klar til innsats.
Den manglende tilgangen på gode lokaler til akkurat dette formålet er et problem som bekreftes av kultursjefen. Han er allikevel svært lettet for at man nå har funnet i god løsning. For denne gang. Men han er også klar på at dette er noe man må ta med seg på veien videre når man utvikler kulturbyen Ålesund.
– Pilene peker jo mot Sørsida og at vi har en unik mulighet til å tenke annerledes der. Det har jeg også spilt inn, og er noe jeg både håper og tror blir hørt. Ålesund trenger flere steder og gode rom for kulturaktører og frivillige organisasjoner enn det man har på kulturhusene som gjerne programmeres, sier han og får støtte av korpslederen.
– Alt vi gjør er tuftet på frivillighet og dugnad, og det er ikke mulig for oss å skulle tenke løsninger der vi leier oss inn på etablerte scener. Det har vi rett og slett ikke økonomi til, avslutter Eidsvik før han suser inn for å finne plassen sin. For i all den tid vi har oppholdt han med skravling og intervju på gangen så mangler korpset en på klarinett. Det går ikke når man skal øve på juletoner og har et NM å forberede seg til.
