Å få til et bedre kollektivtilbud er et hett tema, men hvordan henger det sammen og hva er det egentlig realistisk å kunne lykkes med utifra dagens situasjon i Ålesund og omegn?
Skal vi diskutere, bør vi også være nysgjerrige på hvordan dagens tilbud henger sammen sant? Vi satte nesen mot Molde i håp om å bli litt klokere.
-Der er kanskje ingen som har større ønske om at flere skal ta buss enn oss som jobber med dette hele tiden, sier Marit Holen. Hun jobber i markedsseksjonen til FRAM. Hun møter oss på fylkeshuset i Molde hvor vi møter opp med friskt mot i håp om å skjønne mer om kollektivtrafikken i fylket og regionen vår. Konrad Lillevevang er også med. Han er seksjonssjef i samme avdeling, markedsavdelingen, som daglig jobber med utfordringer knyttet til kollektivtilbudet i området vårt.
De er vant til både konstruktive innspill og kraftig kritikk. For dette er et tema mange har ei mening om.
Marit Holen og Konrad Lillevevang i FRAM ønsker en engasjert debatt om kollektivtilbudet i fylket velkommen.
-Vi har stor forståelse for at dette temaet engasjerer. Det betyr jo først og fremst at folk ønsker et så godt tilbud som overhodet mulig, men for å få en god debatt er det greit for oss om vi også får ut informasjon om hvilke rammer vi har å forholde oss til. Det er ikke et så enkelt bilde som mange tror ved første øyekast, sier Holen og bærer inn ei solid kanne med kaffe. Den skal komme godt med!
-Vi må prøve å få ut den enkle versjonen av det som er et sammensatt bilde, sier hun og legger til at håpet er å få en bedre og mer konstruktiv debatt enn det man ofte opplever når det først koker i media og sosiale medier.
-De debattene som kommer der, er jo gjerne knyttet til store overskrifter, gjerne i forbindelse med politiske beslutninger, og for oss blir det av og til litt håpløst å respondere på en fornuftig måte, sier hun.
Konrad fyrer opp powerpoint-presentasjonen. Vi spisser ørene og han drar oss gjennom ABC´n i sammenhenger. Vi noterer, tegner bobler og streker, herfra til derfra, nettopp for å kunne fortelle videre.
-FRAM er ansvarlig for å planlegge, utvikle og drifte kollektivtilbudet, men det er ikke vi som setter rammene. Vi har et budsjett å forholde oss til, bestemt av Fylkestinget, og da er det viktig for oss å bruke de midlene vi har til rådighet på en best mulig måte. Det vil si der vi får mest for pengene og der vi kan hente ut mest effekt på det totale trafikkbildet, forklarer Lillevevang.
Vi henger på.
Fram ekspress går hver time fra nord til sør (og omvendt) i fylket vårt og er det nærmeste vi kan komme ei "toglinje".
-Kollektivtilbudet i fylket vårt er som et hårfint dominosystem, forklarer Marit og viser oss kartet med kombinasjoner av både buss- og ferge traséer som faktisk må til for at vi skal kunne flytte oss rundt i dette vakre fylket vårt.
Hun forklarer at hele systemet, skjelettet, er bygget opp rundt 1) skoleskyssordningen. Det gjelder jo spesielt i distriktene og setter faktisk ganske store føringer for hvilke busser vi må ha tilgjengelig i et gitt tidsrom. Her må vi inn med de store bussene. Når de først er på veien så er det også de som blir brukt resten av dagen. De kan dermed også ta toppene. Derfor oppleves det kanskje snodig, at det på enkelte avganger, ser ut som om at vi bruker alt for store busser. Det er gjerne her innspillet om minibusser kommer inn. Men da må vi faktisk ha både store busser og minibusser for å gjøre samme jobben, og det vil virke mot sin hensikt og være både lite økonomisk og lite miljøvennlig, sier hun.
Så er det 2) Fram Ekspress. Linjen som tar oss fra sør til nord i fylket og tilbake. Hver eneste time går bussen fra Volda til Kristiansund og motsatt.
-Det er “toglinjen” vår. Vår erstatning for tilbudet med tog, trikk og bane som i større byer. Her skal avgangene også klaffe med ferger. For at dette tilbudet skal fungere og være så strømlinjeformet som det er, som hovedvei, så er det knyttet helt tett opp mot fergene, sier hun.
Vi er fristet til å spore av, men lar diskusjon om fergepriser og autopass ligge. Nå er det “first thing first” som gjelder.
-Så til slutt i dette dominosystemet kommer 3) de lokale bussene. Som først og fremst skal ta unna lokal trafikk på kortere strekninger, pendling, og til og fra distriktene og henge sammen med Fram Ekspress. Her prioriterer vi opp i byområdet. Det er her fordi at det nettopp er her vi kan “serve” flest mennesker og ta unna for mest mulig annen trafikk. Som i Ålesund rundt campus-området er det helt nødvendig med et godt tilbud. Det handler om å være best der vi totalt sett kan gi flest mulig anledning til å velge bort bilen, sier hun.
Vi bor i et fylke der mobilitet og kollektivtrafikk betyr en kombinasjon av mange løsninger.
Kaffe?
Vi takker ubetinget ja og gjør oss klare for både kaffe og en beinstrekk. Nå har vi delvis gangen i det og skjønner at der er et system som gjør at man ikke bare med et knips kan gjøre noe i ene enden uten at det skjer noe i den andre. Det er jo et greit utgangspunkt for mye.
Vi snakker ikke lengre om tradisjonell kollektivtrafikk, skyter Konrad inn. – Dette handler om mobilitet. Kombinasjoner av mange måter å flytte seg på. Inkludert bil, sykkel, gange og sparkesykkel. Buss og hurtigbåt en deler av et større bilde hvor ting utvikler seg veldig fort. Også hos oss i FRAM. Teknologiske løsninger og nye forretningsmodeller dukker opp så fort at utfordringen er å treffe på behovene før de oppstår. Sammen med kommersielle aktører og andre offentlige aktører jobber vi med innovasjon og forretningsutvikling hver eneste dag for å bli en mer relevant mobilitetsaktør, sier han.
-Ei stor utfordring er prosessene, sier Marit. I 2021 skal vi ut med nytt anbud for Ålesund, Sula og Giske. I det anbudet ligger der spesifikasjoner ned til minste detalj om hva vi forventer av den leverandøren som skal stå for buss- og båttilbudet. Men det gjelder for 10 år! Vi sitter i dag og må spå hverdagen om fem og 10 år. Bare den tanken er jo til å bli svett av. På den måten kan man kanskje si at fylkeskommunen er mye bedre rustet for å drifte enn å drive faktisk innovasjon, men det vil ikke si at vi ikke er på ballen, sier hun.
Hva skal til for at nettopp du reiser mer kollektivt? Bidra i kommentarfeltet på Facebook.
-Det er viktig for oss å ha en åpen dialog med både passasjerer og politikere. Men som det er nå, med de midlene man faktisk har til rådighet, er det ikke bare å sette ned prisene eller øke antall avganger. Det er ikke realistisk å forvente et like godt tilbud i ytterkantene som på hovedaksene. Det er en erkjennelse som vi håper kan lede debatten inn på rett spor.
-Vi er der nå at vi sier: Bruk bilen når og der du må, og ta bussen så ofte du bare kan, sier hun om hva publikum kan forvente.
Vi tenker så det knaker. Skal man altså få et bedre kollektivtilbud, med lavere priser der busser og båter går oftere, snakker vi om et stort økonomisk løft. Ei investering. Da snakker vi politikk gjør vi ikke?
-Når man i tillegg også vet at det av økonomiske årsaker skal kuttes både i år og neste år, så sier det seg selv at vi ikke bare kan rope på buss og båt, men tenke mer sammensatt. Det vil vi kunne ha mye igjen for. Så bør vi også snakke litt om det som er veldig positivt. For eksempel har «ekspressen» Ålesund-Magerholm hatt en økning i antall passasjerer på hele 12,2 % fra 2017 til 2019. Totalt har FRAM i dag 21 millioner reisende i året, og det øker, avslutter Holen.
FRAM kommer også til Bra By-konferansen for å gi oss enda flere tanker om mobilitet 18. mars. Kommer du? For påmelding se her!
#vivilfram er en artikkelserie i samarbeid med FRAM nettopp for å lære mer om hvordan kollektivtilbudet i fylket egentlig fungerer. Hva har vi og hva er det realistisk at vi kan vi få? Vi tar gjerne med oss spørsmål fra våre lesere så send innspill på post@bypatrioten.com eller bruk kommentarfeltet på Facebook.
