Aafk-lua må på når en skal fotografere. Lestene på beina er ikke så nøye.
Vi kan ta bildet fra navlen og opp.
For både Johan Grytten og kona Inger er ihuga supportere. Det er avkommet også, selv om de er spredt for alle himmelretninger. Så lua må med.
Det er blåtimen vi kommer til det store huset i Olsvika. Der Inger og Johan har hatt sin gjestfrie base i mange tiår.
De har ikke alltid vært her, for de to har tjenestegjort både i inn og utland for Frelsesarmeen i mange år. Og når Johan nå kommer med sin diktbok nummer sju i rekken, så tar han fra sitt store hjertekammer når han forteller både fra tjenestetiden i ”armeen” og om mennesker han har møtt opp gjennom åra.
Alltid varmt om mennesker, uansett ståsted i livet, og om mennesker en kanskje ikke skulle tro tilhørte ”kretsen” til Inger og Johan. Men det gjør de altså, og historiene er både lune, respektfulle, underfundige, humoristiske og som Johan selv sier; Sannferdige.
Nå har du nok forstått at diktboka med tittelen «Det fineste dikte`og utafor allfarveg ++» ikke bare er ei bok med dikt.
(Fortsetter under).
Spiralbok med latter, varme og trøst. Og ikke minst en forfatter som byr på seg selv.
For i den 89 sider tykke boka i spiralperm er det ikke langt mellom de gode små historiene. Og de løfter opp, er full av selvironi og innsikt. Johan byr alltid på seg selv når han forteller. Det enten han forteller varmt om faren som overrasket familien med elektriske julelys, eller da han i ren nød og desperasjon måtte tjuvlåne fra ei julegryte i Danmark, for å komme seg hjem til Ålesund.
Selvfølgelig. Ei diktbok må jo ha dikt. Og Johan er en flittig bruker av dialekta han fikk inn med morsmelka på Aspøya.
Her får leserne flere gode råd. Spesielt hvordan en ikke skal gå aldeles til grunne om en møter en vegg eller to i livet. For det gjør en jo.
Inn i mellom ser vi en Johan Grytten som kan gi et lite sarkastisk spark inn i mellom linjene. Men så ender det så godt på slutten, som diktet «Siste skanse», et dikt om Molja. Et monument i Ålesund som betyr så mye for både Inger og Johan, at når bok nummer sju nå er på gata, ja så er det på eget forlag som selvfølgelig bærer navnet «Moljå Forlag».
(Fortsetter under).
Den spesielle stunden da Molja er en kulisse langt forbi fantasien.
SISTE SKANSE
Ta deg en tur langs me
Havna og se
Når sola går ne
Å få med deg ykta
Når det rødma så fint rundt om Moljelykta
Av gamle byen vi mista så mye..
Dei kloke si`r at vi må oss fornye
Det gamle må vike, det nye har rangen.
Men e n d å så har vi no Moljå og solnedgangen.
Johan og Inger Grytten har i mange år vært engasjert i Frelsesarmeens helsearbeid i Moldova.
Derfor går også en del av summen fra boka til dette arbeidet.
Og ønsker du å skaffe deg et eksemplar, ja så slå på tråden til Inger og Johan på 414 30 440, så ordna det seg nok.
