Ålesund by har i hovedsak seks sårbare områder med trehusbebyggelse.
Helt i vest har vi Ringgata. Så Vestre treby som ligger i Steinvågen, Midtre treby som i hovedsak ligger sør for Storhaugen på Aspøya, Molja, Nordre treby i Sorenskriver Bulls gate, og på Klipra.
Områdene med trehusbebyggelse er faktisk så store at en bybrannfare er reell, slås det fast.
-Vi fikk midler fra Riksantikvaren for å få utarbeidet planen. Arbeidet startet i 2019, forteller Sindre Egeness som er avdelingsleder forebyggende hos Ålesund brannvesen.
Vi møter ham i Markveien like ved Aspøyskolen. Her står flotte velholdte trehus på rekke og rad.
Sindre peker og forklarer, for han ser raskt hva som er greit og bra, og hva som ikke er fullt så bra.
(Fortsetter under).
Brannen i Steinvågveien endte tragisk, der to kvinner omkom. Men brannen viser samtidig hvor mye en god brannmur betyr.
-Nå ble brannen i Steinvågen i helga dessverre fatal. Men samtidig ser vi at brannmuren mot nabohuset fungerte optimalt. Huset står fortsatt, selv om det andre brant ned, sier han.
Tiltaksplanen er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe med eksperter fra brannvesenet, Firesafe AS og Ålesund kommune.
-Det er flere ting som bekymrer oss, og som kommer fram i tiltaksplanen.
Ulovlig oppførte bygg uten tilstrekkelig sikring mot brannsmitte er en viktig ting.
Ofte mangler en gode brannskiller og brannmurer.
-Brannsmitte, sier du. Da snakker vi om risiko for spredning?
-Ja. Jo tettere hus står jo større risiko for brannsmitte. Og vi ser jo en del kreative, men farlige løsninger.
For eksempel om en lager hull i en brannmur for å få på plass et vindu. Slike ting øker også faren for brannsmitte.
(Fortsetter under).
Slik så det ut i Lærdal etter storbrannen i januar 2014. 60 hus ble berørt av brannen, de fleste trehus.
Kartleggingen i tiltaksrapporten avslører en stor fare for områdebranner i Ålesund. Sterk vind under en storbrann i trehusbebyggelsen kan få store konsekvenser.
En trenger ikke gå så langt tilbake som til bybrannen i 1904 da 850 hus ble flammenes rov. Et talende eksempel er brannen i Lærdal i 2014. I sterk vind ble 60 hus berørt av brannen.
Men ingen tiltaksplan uten tiltak. Med andre ord kan mye gjøres, og brannsjef Geir Thoresen har gått ut og invitert alt fra lokalpolitikere, huseiere, borettslag og næringsdrivende til å bli med i et felles løft for økt brannsikkerhet blant trehusmiljøene i byen.
(Fortsetter under).
Molovegen er et eksempel på vakker trehusbebyggelse vi gjerne vil beholde i Ålesund.
-Det koster å gjøre store brannsikrende tiltak. Finnes det noen tilskudd huseierne kan søke på?
-Det er en av de tingene vi jobber med, så se ikke bort fra at det kan komme på plass.
Men det er også mange forholdsvis små og enkle tiltak alle kan gjøre.
Da tenker jeg først og fremst på brannvarslerne. Det holder ikke med en i gangen, men en bør ha seriekoblede alarmer flere plasser, sier Sindre Egeness, i full forvissning om at en tidlig oppdaget brann både redder liv og bygninger.
Tiltaksplanen kommer med en rekke foreslåtte tiltak.
Blant punktene i den 96 sider lange tiltaksplanen (nedlastbar PDF) har ekspertene tatt med informasjonstiltak, tilskuddsordning, fyrverkeriforbud i de aktuelle områdene, varmesøkende kamera, montering av lynavledere på høye punkt, og styrking av slukkemateriell, der i blant sjøsprøyte.
Nå håper altså Ålesund brannvesen på at alle gode krefter går sammen om å verne om trehusene våre.
