Oppturen startet for fullt med rekordbålet i 2016. I forkant var bålgjengen på Slinningsodden ganske fortvilte.
-Vi hadde problemer med å skaffe det meste. Folk, utstyr og midler. Stemningen var ganske fortvilt, sier de.
Sammen med Bypatrioten ble det derfor startet en stor aksjon med å spre budskapet om hvor viktig det er at alle bidrar og drar lasset for sikre at denne tradisjonen ikke dør ut.
Resultatene lot ikke vente på seg. Folk kom på odden for å bygge, næringslivet sponset alt fra pizza, drivstoff og klatreseler. Det bygget seg opp. Innleggene i sosiale medier og entusiasmen på Slinningsodden var på plass igjen.
Og der bestemte bålsjefene seg.
-Vi skal ikke bare bygge bålet. Vi gir alt og vi går for verdensrekord!
Som sagt så gjort. Magien var upåklagelig. Det var bare å henge i stroppen. Bokstavelig talt. Media fra hele verden våknet og så mot Ålesund by. Mot de lokale guttene og jentene som bar og som løftet. Palle for palle. Bypatrioten sendte fra seg klipp og bilder til alle verdens hjørner. Til New York Times og CNN, Til juleprogrammer i Kina og gav vekk alt vi satt på. Du snakker om dugnad og du snakker om frysninger da verdensrekorden var et faktum!
I år ble denne rekorden slått i Østerrike. Riktig nok ikke med bruk av håndmakt, men ved hjelp av kran. Juks vil vi si, men rekord er rekord. Vi har fortsatt verdens beste tradisjon og bålgjeng å ta vare på!
Da rekorden ble slått i år, var bålgjengen fra Ålesund ikke verre på det enn at de reiste ned og var med på innspurten. De skaffet seg nye venner og koblet krefter.
-Det var en tur for livet, og flere av de som bygget bålet i Østerrike kommer nå til Slinningsodden for å være med på vårt løft, forteller Osvold.
(Fortsetter under)
Nå handler det ikke lengre om rekorder, men å klare å omsette entusiasmen såpass det varer. Lenge!
-Det er bålsjefene som har siste ord her, ikke vi, men siste oppdatering gikk på at de går for å bygge et flott bål på rundt 30 meter, sier Eiken som opplyser at de nå heller bruker kreftene på å lage arrangementet bedre og bedre.
-I år håper vi å få på plass en god bussløsning med ringbuss på Hessa. Det hadde vært bra for å frakte folk frem og tilbake på en trygg måte og redusere biltrafikken.
-Så kjører vi nok ei livesending i samarbeid med Bypatrioten som takk for alt arbeidet de legger ned med å hjelpe oss hele året, sier Eiken.
-Vi er svært glade for å ha denne gjengen tett på og at vi faktisk kan bidra, sier Trine Klemetsen i Bypatrioten som tar kostnaden for å få på plass livesendingen i samarbeid med Pettersen Medieproduksjon.
-Arild Pettersen og teamet har gjort en glimrende jobb og vi har fulgt bålet tett før. Da er det så gøy å se at man når ut til flere hundre tusen mennesker med denne sankthanstradisjonen. Det handler jo om å gi gjengen som bygger dette ubetinget “kred” for jobben de gjør for å glede alle oss andre.
-Ikke minst har vi vært tett på og fått se hvor viktig det sosiale som skjer der nede er. Her er alle velkommen og bålsjefene og de som er drevne i “gamet”, har en helt unik måte å inkludere alle på. Uansett bakgrunn eller alder. Akkurat det har det kanskje vært snakket alt for lite om, sier hun.
Livesendingen går direkte på facebook på Bypatrioten og Slinnningsbålets Facebooksider sankthansaften.
-Det er bare så gøy. Her hiver vi oss i det fra fortauskanten og kjører på med det resultatet at vi får kommentarer og meldinger fra kriker og kroker i hele verden. Fra mannskap om bord i båter, fra utflyttede Sunnmøringer i Canada og Singapore. Det er jo innsatsen som det de gjør her nede som bringer oss sammen, som gir en felles identitet og stolthet, sier Klemetsen som håper hele byen melder seg på også i år.
-Det er bare å gå på med støtte i liten eller stor stil. Det er ikke mye de ber om, og vi vil aldri greie å tallfeste verdien de gir tilbake. Fra 1. mai og hele året rundt, sier hun.
Bålsjef i 2016 Alexander Heen om innspurten mot verdensrekorden 2016
Her kan du høre Einar Gustafsson fortelle om den unike båltradisjonen i Ålesund. Om den gangen da det var bål på hvert nes og krigen om paller pågikk i god tid før St. Hans. De satt vakt og de “plyndret”. Mest av alt handlet det om et helt spesielt samhold og samarbeid mot et felles mål