Mange vet at denne mannen har god kondis, gjerne fra talerstolen i bystyret, men denne gangen skal vi svinge unna politikk. For det er ikke i rollen som Ap-mann han er innom Sparebanken Møre Arena denne dagen. Nå skal han hente startnummeret til lørdagens maraton. Nye 42, 195 km. I Ålesund på hjemmebane.
Ikke en selvfølge for denne mannen. Trangen til å løpe langt har nemlig tatt han jorden rundt.
– Det hele begynte i 1995 da jeg var i Forsvaret. Her måtte vi jo bare holde oss i form, og jeg fikk med meg en kamerat over til Stockholm. Det var livets første maraton, sier han om det som kanskje endte med å bli mer en livsstil enn hobby.
– Jeg hadde et kort opphold fra 2003-2009. Etter en liten kontroll innom badevekta, var beslutningen tatt. Her var det bare å hive seg i løpingen igjen, ler han om tallet på vekta som fungerte som solid motivasjon for rask opphenting etter pausen.
Det handler om å begynne i det små. Uansett form.
– Man må bare begynne i det små. Gå litt, løpe litt. Så løpe litt mer og gå igjen. Alt etter eget behov og ønske, forklarer han om hvordan man skal komme i gang dersom dørstokkmila virker noe lang.
– Det er ikke tull at det gir overskudd. Jeg har alltid mer energi etter å ha løpt, enn før jeg startet, så det anbefales å prøve, legger han til.
Reist verden rundt
Han har løpt over hele verden. Også alle de store. London, Boston, Chicago, New York, Berlin, og Tokyo. Sånt blir det utmerkelser av.
– Med de seks store får man medaljen «Six-star», som bevis på at man har fullført. En stor opplevelse, sier han og vi tror på han. Selv om vi aldri har delt samme gleden over lange distanser i løpesko. Så ærlig må vi være. Men at vi skjønner det og ser det for oss? Absolutt.
Bryr seg ikke om seier
Han konkurrerer aldri. Løping er noe han gjør for seg selv.
– Finnes ikke antydning til konkurranse i det for min del. Dette er kun fordi det er veldig kjekt å være med. Så er det sosialt på den måten at man møter igjen andre som også deltar i ulike løp rundt om. Mange pensjonister som har god tid. Vi kaller oss bare for «The prostatateam», ler han og vrir samtalen langt vekk fra konkurranse og seier. Ja faktisk helt til Hawaii.
– Den gøyeste maraton jeg noen gang har løpt var nemlig i Honolulu på Hawaii. Det må være den eneste uten makstid. Der kunne du bruke så lang tid du bare ville, og alle ventet på deg. Om du brukte 10 timer så var teamet der og ventet, sier han om det som vanligvis har en seks timers frist.
– Da var de med i stort monn skal jeg si deg. I alle fasonger og utgaver. Eldre og yngre. Og det var virkelig gøy. Om du gikk eller krøp. Nei, det var en opplevelse. Noe helt annet enn i Nord-Korea der makstiden er på fire timer, og du rykkes ut av løypa om du er for treig, sier han og ser på meg.
Lite visste jeg om denne verdenen, før denne praten, og enda mindre fikk jeg lyst å delta i Nord-Korea.
Men Hawaii? Det hørtes ut som saker!
– Monica? Roper jeg etter sjefsarrangøren som står på hodet litt lengre borte for å finne frem startnummer, notere og klargjøre medaljene til lørdagens folkefest i Ålesund by.
– Ja, hører jeg.
– Emh. Fikk en ide! Etter å ha snakka med han Johannesen her, hva om du laga ei skikkelig Hawaii-løype neste år? For sånne som meg?
– Hawaii-løype?
– Bare sett det opp. Jeg har allerede meldt meg på og Vippsa!
Løyper for alle og folkefest
– Dette er en dag for alle. Vi har løyper i alle kategorier, vi har stafett, og vi har barneløp. Du velger selv om du går eller løper så fort du kan. For oss i Bedriftsidretten er dette en dag for å hylle aktivitet, være sammen og bevege oss i lag. Vi trenger alle de som heier også. De er minst like viktig, sier arrangør Monica Giskeødegård Isaksen.
– Så er det meldt strålende sol. Kanskje i overkant bra for de som skal ut på full maraton, men vi lover å sette ut kjøling og svamper langs løypa, legger hun til.
Har du enda ikke meldt deg på? Det er ikke for sent. – Vi har plass til flere. Spesielt barn, som blir sendt ut på ei søt lita runde i sentrum, og til stafetten. Få med en god venn, naboer eller gjengen på jobben. Bare gøy, sier hun.
