Besøkende strømmer til det populære stedet Fjellstua på toppen av byfjellet i Ålesund. Vi er nødt å gjøre noe for å regulere, sier Gunnar Haagensen som ønsker den gode debatten om turistbyen Ålesund mer enn velkommen.
For å ta det fra starten. Denne uken kom nyheten om at Fjellstua, den desidert største turistdestinasjonen i Ålesund vil ta kr. 100,- i inngangspenger for de som ønsker å nyte panoramautsikten fra terrassen til den privateide restauranten på toppen av byfjellet. Dette har skapt reaksjoner fra lokalbefolkningen, som har et nært og kjært forhold til stedet.
(Tekst: Trine Klemetsen)
-Vi er nødt å gjøre noe. Når der ikke kommer begrensninger på tilstrømmingen av busser og besøkende blir presset rett og slett for stort til at vi kan ta kostnaden alene. Når 160.000 besøkende, som er tallet for 2018, skal opp for å se, gå på do og kanskje spise medbragt niste, så blir vi sjakk matt, forklarer Haagensen om de årlige utgiftene til renhold, slitasje og betjening.
(Fortsetter under)
En typisk sommerdag på Fjellstua i Ålesund kan fort bli kaotisk. Nå vil eierene forsøke å regulere tilstrømmingen i håp om å kunne gi tilreisende en bedre opplevelse.
-For vår del kunne Ålesund kommune ha kjøpt hele Fjellstua, men jeg tror ikke det er løsningen på problemet. Dette bildet er større enn som så. Dette handler ikke om å tjene ekstra penger, men å faktisk kunne gi et godt tilbud til de som kommer hit, sier han og praten dreier vekk fra Fjellstua og over på det vi begge tenker er det egentlige temaet. Hvordan Ålesund med små og store aktører skal ruste seg for å ta del i det som er i ferd med å bli en av de virkelig store næringene. Reiseliv.
-Vi bruker millioner på millioner i markedsføring av Ålesund og Sunnmøre som destinasjon, har økende trafikk fra turister både lokalt og nasjonalt, så har vi ikke en gang skikkelige toalettfasiliteter? Der er i dag tre offentlige toaletter i sentrum hvor det ene er stengt og de to andre tar norske mynter, sier han og Bypatrioten nikker dessverre bekreftende på henvendelser om turister som er observert å gjøre sitt fornødne i buskene rundt Ålesund kirke.
-Det handler om at vi må tilrettelegge og ta oss betalt for de tjenestene som de tilreisende benytter seg av. Vi kan ikke bare fortsette å øke på med busser og tog, sier han og vi er tilbake på toppen av byfjellet igjen.
(Fortsetter under)
Kafeen og restauranten vil ha åpent for publikum som før, men er som alle andre aktører avhengig av betalende gjester.
-Det kommer til en grense. Vi må se på hva veien tåler, den totale opplevelsen og ikke minst på nærmiljøet til de som bor i området, forklarer han om planen der de nå vil ta inngangspenger på terrassen på Fjellstua. Et tiltak som ikke er ment å ramme de som bruker stedet på daglig basis, men heller ment som et bidrag til å kunne regulere tilstrømmingen av turister.
-Dette er ei stor næring. Vi kan ikke ha en situasjon der noen få aktører tar betalt og andre jobber dugnad i bunad eller stiller gratis med do og dusj. Det er verken mulig eller bærekraftig det, sier han og forklarer hvordan den nye ordningen på Fjellstua er tenkt.
-Det vil være gratis hele perioden fra oktober til mai, men i høysesongen må vi kunne ta betalt fra turistene som kommer hit fra alle verdens hjørner. Bare renholdet på toalettene der oppe koster snart en halv million i året. Så kommer generell slitasje på benker, dekke og utemiljø. Byens befolkning setter jo også pris på at der holdes rent og pent. Vi vil gjerne være stolte av det som møter oss. Da kan vi ikke ha hundre tusen gratispassasjerer som det er i dag. Da blir det til slutt lokalbefolkningen som taper i form av at vi må øke prisene på det som selges. Vi kommer ikke rundt dette, sier Haagensen.
(Fortsetter under)
Trappene til toppen av byfjellet er svært attraktive etter at de ble rustet opp, men det er ikke her problemet ligger. -Dette gjelder i hovedsak økningen i biltrafikk og busser. Vi må kunne regulere dette på en fornuftig måte, sier Haagensen.
For å kunne ta betalt fra turistene må der også inn en lokal vri. Der kom ideén med et vennekort.
-For 200 kroner i året kan du nå benytte deg av tilbudet på toppen av terrassen så mye du vil. De pengene går direkte til Aksla Vel som gjør en kjempejobb nettopp med å gjøre byfjellet tilgjengelig for alle. De står på hele året for at vi, absolutt alle, kan bruke turstier, trimpark og grillhytter helt gratis. På denne måten kan det hende at vi til og med får inn penger til lys på Borgernes vei. Hvem vet, sier han og Bypatrioten aner konturene av det som kan vise seg å bli en fiffig turistskatt som nettopp legger igjen verdier lokalt.
Han legger til at der vil alltid være åpen kafe i første etasje og at denne ordningen kun gjelder terrassen.
-Byfjellet er jo fortsatt fylt av gratis utsiktspunkt. Kniven, Rundskue og fra alle stiene rundt. Tar du trappene og bare vil ha deg en kaffe eller is så er det som før. Så skal vi heller se litt på muligheten for å vurdere prisbildet for småretter og snacks, men det blir til syvende og sist opp til de som driver restauranten og kafeén, legger han til.
Bypatrioten har kanskje vært usedvanlig stille i denne saken og det handler mye om at vi har sett problemstillingen komme, men hvordan angriper man det?
Skal Ålesund henge med i utviklingen så må vi tenke nytt og tenke samarbeid på tvers. Vi må tenke kvalitet og ikke bare kvantitet. Vi må tilrettelegge for gode opplevelser og ikke vokse fortere enn at vi ser igjen verdiene i det vi gjør.
Tidspunktet er nå. Før vi aner ordet av det er vi ikke så attraktive som vi trodde og det kan fort blir dyrt det… Mye dyrere enn å drifte noen offentlige toaletter på en god måte eller støtte de lokale aktørene som nå forsøker å finne ei løsning!
