Teste og spørre først
– Før vi gjør permanente endringer i byrommene, har det vært viktig for kommunen å lytte til alle brukere av byen. Vi ville finne ut av hva folk i alle aldre ønsker seg. Byrommene skal være et møtested med rom for alle, sier prosjektleder i Ålesund kommune, Linda Fiskerstrand Sperre.
Siden oppstarten av prosjektet benyttet kommunen seg av flere virkemidler for å få inn ulike synspunkt og erfaringer. Målet var å få inn flere innspill enn på de tradisjonelle folkemøtene, og at spesielt barn, unge og eldre skulle uttale seg og bli hørt.
Det ble arrangert flere workshops i august hvor ulike brukergrupper deltok; Eldrerådet, Blindeforbundet, barnehager, Rulleforeningen, Ytre kunstfagskole og flere. I tillegg kom egen nettside for innspill, som brukerne av byrommene kunne nå gjennom QR-koder på skilt.
– I prosjektperioden har det vært stort engasjement rundt byrom. Dette har vi også sett resultat av i innspillsportalen, der over 300 delte sin visjon. Over 95% av forslagene var konstruktive, den eldste deltakeren i skjemaet var 76 år, mens den yngste bare var 5 år. Sammenlignet med andre byer som har prøvd det samme, er dette veldig god oppslutning, sier prosjektleder i Ålesund kommune, Linda Fiskerstrand Sperre.
Sitteplasser, god belysning, beplantning og farger
-Underveis i forprosjektet har vi snakket med mange. Vi har ikke bare lyttet til hva folk har sagt, men også sett og registrert hvordan de bruker byrommene, påpeker Linda.
Ved å se på hvordan folk bruker byrommene annerledes når det gjøres endringer der, har kommunen fått innspill om hva folk liker og ikke liker. Det er fordelen med midlertidighet, altså å teste ut før det bygges permanent. Når det testes ut, kan man også bruke materialer og teknikker som ikke er ment å vare; det er billigere.- Dette ga oss verdifull erfaring på hvordan vi ønsker å fornye byrommene. Hensikten er at vi skal være helt trygge på hva som fungerer før man ferdigstiller et byrom som kan brukes av alle.
– Vi ser at sitteplasser, fargerike omgivelser, god belysning og beplanting er elementer som tydelig mangler, og som vil bli tatt med videre inn i detaljprosjekteringen.
Forprosjekt
Alt som har foregått i byrommene, fra juni til november, har vært en del av arbeidet i forprosjektet. Arbeidet er nå oppsummert i en rapport. Den inneholder konkrete forslag og anbefalinger om hvordan byrommene kan se ut, inkludert illustrasjoner og faglige grunngivninger.
– Rapporten er utarbeidet i samarbeid med landskapsarkitekt fra Lala Tøyen, arkitekt fra JAJA Architects, de lokale kunstnerne Karin Augusta Nogva og Bent Erik Myrvoll, og lysdesigner Stokkan lys. Dette har vært et særegent samarbeid og det har vist seg å være en suksess, sier Sperre.
Forslagene kan i følge kommunen videre evalueres og justeres før detaljprosjektering, som altså er neste fase. Målet for 2024 er å lage det endelige forslaget for ulike byrom og utarbeide byggetegninger til gjennomføring.
Veien videre
Nå går prosjektet inn i en ny fase – en detaljprosjektering, som skal vare frem til sommeren.
– I denne fasen skal løsningen som er foreslått og anbefalt i forprosjektet gjøres mer konkret. Arkitekt og landskapsarkitekt skal gjøre konsept om til spesifikke og detaljerte løsninger. Resultatet er plantegninger som entreprenør kan brukes til fysiske opparbeiding av byrommene.
Samarbeid og bidragsytere
Arbeidet som ble utført i fjor ble støttet av to eksterne ordninger. BRM (Byen som regional motor), som er en fylkeskommunal tilskuddsordning, og KORO-midler (Kunst i offentlig rom) som er statens fagorgan for kunst i offentlige rom.
– Når vi nå skal inn i detaljprosjekteringen er det igjen søkt midler fra KORO. Vi vil i løpet av våren få vite hvor mye tilskudd vi får fra eksterne midler. Det er allerede tilkjent 6.1 millioner fra BRM for neste fase i prosjektet. Det er totalt tildelt 15 millioner kroner fra kommunebudsjettet i 2024 til videre planlegging og fysisk opparbeidelse av byrommene. Det kan være at de endelige planene er større enn det budsjettet vi har i dag gir rom for, det er likevel viktig å planlegge byrommene helhetlig. Med en helhetlig forståelse kan man bedre prioritere hva som er viktigst å bygge først. Her vil eksterne midler kunne påvirke hvor mye vi får gjennomført av de endelige planene fra detaljprosjektet, forklarer hun.
Nå undersøker kommunen også muligheten for å kunne bruke fjernvarme til varme benker, og til snøsmelting i gulvet på enkelte av byrommene. Kommunen har allerede fjernvarme i benker ved Hellebroa, gitt i gave fra Tafjord Kraftvarme.
– Byrommene består av en del privateide flater. Sameiet Keiser Wilhelms gate 25, Sparebank1 SMN, Galleri Sankten, og Tyrholm og Farstad. Sparebanken Møre, Fiskertorget og Suppebilen er også en viktig nabo til Harald Torsviks plass. Siden disse byrommene er viktige for dem, har flere av partene har gitt signaler om å at de vil kunne bidra økonomisk. Det har vært viktig for oss å involvere naboer, aktører og grunneiere, og vi synes det er motiverende at flere av disse har vært så positive til byromsprosjektet.
Åpen presentasjon av anbefalte endringer
Synes du dette er spennende og vil vite mer? 12. mars inviterer Ålesund kommune til en presentasjon av forprosjektet.
– Her kan alle som er nysgjerrige på de anbefalte løsningene for byrommene Harald Torsviks plass, Korsatunnelen og St. Olavs plass møte opp. Etter presentasjonen er det rom for spørsmål og samtaler med de som jobber med prosjektet. Vi kommer nærmere tilbake til klokkeslett og sted i god tid før samlingen.
-Vi håper på godt oppmøte og gleder oss til å vise frem resultatet og fortelle mer om planene videre, sier prosjektleder, Linda Fiskerstrand Sperre.
