Synshemmede frykter isolasjon

Vi er på Fjellstua der en gruppe blinde og svaksynte har en sosial sammenkomst, slik de gjør annen hver uke. Ute er det tåke og dårlig vær, men det er ikke det viktigste.

Sosial møteplass

-Det er jo omtrent slik mange av de som er med ser verden hver dag, sier Britt Eidsvold von Løwensprung som er frivillig medhjelper når ”gjengen” møtes på forskjellige møteplasser.

-Vi er rundt femten personer som møter opp på disse sammenkomstene. Ofte er vi på Klipra, hos Blindeforbundet på Borgundvegen, eller vi finner på noe annet. Kultur er også viktig, og vi skal på revy, Juleshowet på Løvenvold Theater. Julebordet har vi på Egon, og her på Fjellstua koser vi oss med kaffe og kaker til hyggelig prat, sier hun.

Gruppen er en del av Ålesund lokallag av Norges Blindeforbund, som i Møre og Romsdal har 410 medlemmer.

Deltagerne på sammenkomsten har en ting til felles. De kom opp på Fjellstua med drosje. Å bruke drosjebil er hverdagen for svaksynte og blinde. De er totalt avhengig av TT-ordningen (Tilrettelagt transport) for alt de gjør utenfor egen dør.

Endring

Men ordningen skal endres. Den 1. juli tar fylkene igjen over ansvaret, slik de hadde fram til nåværende statlige prøveordning. For regjeringen mener TT-ordningen blir mer treffsikker ”der folk bor” når det er fylkene som har styringen.

I følge samferdselsminister John-Ivar Nygård var det store ubrukte midler fra 2025, og at når alle fylkene nå er med i ordningen, vil de ha den videreutviklet.

Norges Blindeforbund ser ikke på dette som en styrking av ordningen, men mener den utvidede statlige TT-ordningen har gitt en betydelig positiv forskjell i mange enkeltmenneskers liv. Når fylkene nå tar over frykter de at tilbudet svekkes over tid. Mye fordi de frykter fylkeskommunene ikke vil øremerke TT-midlene, og at den settes i spill i en konkurranse mot andre oppgaver fylkene har i en presset økonomi. Derfor er det NAV Blindeforbundet mener skal ha ansvaret for ordningen.

Frykter isolasjon

Tilbake sitter brukere som Ingjerd Kvam (93), Liv Herø Ulla (86) og Turid Johansen (88) og føler at usikkerheten og frykten snike seg på.

-TT-kortene gjør at vi kommer oss ut for å treffe venner, gå i butikken, til legen eller som her, på en sosial sammenkomst, sier Ingjerd. Venninnen Liv sier det kan gå på helsa løs.

-For de med dårlig syn er spesielt vinteren verst. Direkte farlig. Drosjesjåførene er utrolig flinke. De er både høflige og flinke, og for Turid, som ser dårligst av oss, er de med helt til døra for å hjelpe henne til og fra bilen, sier Liv. Turid nikker bekreftende.

-De låser til og med opp døra for meg, og hjelper meg inn. Andre kan jo ikke gjøre det. Barn og barnebarn er jo på jobb, og en vil jo ikke være en belastning for dem heller, sier hun.

De tre meningssterke kvinnene tror endringen vil medføre økte utgifter.

-De sier jo at eldre skal klare seg lengst mulig alene hjemme. Endringen frykter vi vil føre til isolasjon og ensomhet, noe som ikke er godt for helsa. I tillegg blir en mer avhengig av hjemmetjenesten. Det blir dyrt. At vi har 220 turer, med 40 kroner i egenandel gir oss mulighet til å komme oss ut og å holde oss i vigør. Det klarer vi ikke om vi skal bruke pensjonen til drosje, sier Liv.

Sammenkomsten er over. Deltagerne skal hjem. Og drosjen til Turid er allerede på plass.

-Det er ”Geggen”, sier Turid om drosjesjåfør Geir Arne Alnes. De er ikke bare på fornavn, men også på kallenavn. Så godt kjenner de hverandre. Og Geggen er rask ned den bratte bakken for å hjelpe Turid opp med rullatoren, og inn i bilen.

Så ruller Geggen ned mot sentrum, med en smilende Turid i forsetet. For tross bekymringene rundt TT-kortene smiler hun og de to andre, og håper det skal gå seg til.