Til toppen

\ loading=

Slik finansierer kommunen byromsprosjektene

Du har kanskje fått deg med det? At der har dukket opp materialer i byens gater. At noe skal skje? Diskusjonene i sosiale medier er i gang om hvorfor, hvordan og hvor mye. Her svarer Ålesund kommune på spørsmål om prosjektet. En start, for å undersøke, engasjere og vite før man går i gang med endelige og fysiske endringer. Les mer om hvordan man tenker og hva prosjektet koster.

Med tildelte midler fra KORO og Byen som regional motor, skal det framover prøves ut en rekke kustprosjekter, med mål om å finne ut hvordan våre byrom kan utvikles til å bli best mulig.

– Det endelige målet for prosjektet er å finne ut hvordan byrommene så skal kunne bli på permanent basis. I prosjektperioden vil vi derfor involvere innbyggere, og eksperimentere med ulike måter man kan gjøre byrommene mer inkluderende og bedre å oppholde seg i. Det skal gjøres med hjelp fra de med kunstfaglig kompetanse, står det i pressemeldingen som kom for kun kort tid siden.

– I ei tid der både unge og eldre mangler møtepunkt, og mange kjenner på ensomhet, vil kommunen gjøre byen tilgjengelig for alle, heter det i pressemeldingen.

Hvordan finansieres prosjektet?

– Det var allerede satt av midler til utvikling av byrommene, St. Olavsplass, Harald Torsviks plass og Korsatunnelen. Når kommunen også fikk tilskudd fra KORO og BRM kan man gjøre enda mer. Medvirkning fra innbyggere er et kjent grep, og det er ei utfordring at ikke flere velger å involvere seg i medvirkningsprosesser, derfor er det et sentralt mål å få med langt flere nå. Det er viktig for prosjektet å ha medvirkning og involvering av innbyggerne langt utenfor de som vanligvis slipper til. Prosjektet vil da gi grunnlag for en tydelig bestilling fra innbyggerne og brukere av rommene, når de skal utvikles for fremtiden.

– Et av hovedmålene til Ålesund kommunes samfunnsdel er at vi skal være det urbane og kulturelle knutepunktet mellom Bergen og Trondheim. Gjennom denne prosjektperioden inviterer vi kunstnere i samhandling med landskapsarkitekter, arkitekter, ingeniører og byens innbyggere til å nettopp drøfte, utfordre, tenke nytt og utvide forståelsen av hvordan vi bruker byrommene. Vi håper dette vil skape nysgjerrighet og engasjement, og at vi ser ting på en annen måte, sier kultursjef Oskar Skulstad.

Mandag morgen kom første leveranse av treverk. Nå skal de forskes på hva folk ønsker i byens mange “tomrom”. Plasser med stort potensiale for mer.

Gode byrom er forebyggende arbeid

Prosjektet skal sette fokus på medvirkning og involvering av innbyggerne på nye måter. Til prosjektet er det satt av 1 650 000 kroner fra BRM- midlar og tilskuddet på 550 000 kroner fra KORO. Dette kommer som et tillegg til de midlene kommunen har sett av til byromsutvikling på 4 millioner kroner.

Verdiskapingen i denne typen prosjekter går i følge kommunen langt ut over de tallene som blir presentert.

– Å forebygge ensomhet, utenforskap og fremmedgjøring, og heller stimulere til et inkluderende lokalsamfunn der alle kan kjenne tilhørighet, er godt forebyggende arbeid i en langt større skala.
Dette henger sammen med det kommunen kaller den helhetlige innsatstrappen. Vår strategi for gode og bærekraftige helsetenester i framtiden. Hele utgangspunktet for innsatstrappen er å gjøre det vi kan for å skape tilhørighet, mangfold og trivsel. Det handler både om betre liv og helse, og om å minske behovet for dyrere helsetjenester, seier virksohetsleder Pergunn Rødseth Gjerdsbakk.

I tråd med politisk vedtatt samfunnsdel

Totalt har Ålesund kommune fått tilført 2,2 millioner i midler, som ellers ville gått til andre prosjekter. Det er planlagt å bruke totalt 2,7 millioner til kunstnere i ulike roller i prosjektet, som prosjektmedarbeidere, kuratororer, og utøvende kunstnere. Fokuset på kunstkompetansen i samfunnsutvikling er i tråd med samfunnsdelen til kommunen som er politisk vedtatt.

Kommunen bruker av det 500.000 kr i egenkapital på kunstkompetansen.

– I tillegg finansierer egenkapitalen tradisjonelt prosjektarbeid, men i ei tverrfaglig gruppe som skal sikre at vi har best mulig utgangspunkt for å lage gode byrom for barn, unge og eldre med de utfordringene vi har i samfunnet i dag. Vi har også sterkt fokus på brede undersøkelsesmetoder sånn at vi når ut til de som sjeldent sier sin mening. Det erstatter vanlige folkemøter hvor et fåtall og gjerne de samme personene møter opp.

Totalt skal kommunen bruke fire millioner i egenkapital, og for det skal de ende opp med resultater fra undersøkelser, utprøvinger, konseptforslag og detaljprosjekt. Klart for fysisk gjennomføring av planene, dersom det blir satt av penger på budsjettet til det.

– Dette er et resultat av målrettet arbeid med å gjøre medvirkningsprosessene mer tilgjengelig, og vi håper at dette prosjektet kan føre til ein ny praksis i steds- og tjenesteutviklingen i kommunen vår, sier Linda Fiskerstrand Sperre, prosjektleder for BRM i Ålesund kommune.

 

Bypatrioten er gjort oppmerksom på at der verserer budsjett/planer der vi som aktør er nevnt som part i prosjektet.  Vi understreker at det er ukjent for oss og at vi ikke har noen tilknytning til det pågående byromsprosjektet, være seg økonomi, kommunikasjon eller samarbeidsgrupper. Vi omtaler denne saken fordi vi mener det er viktig å ta en aktiv del i det som også er en medvirkningsmulighet for våre følgere og lesere. – For en bedre by! Vi er levende opptatt av at våre byrom, blir utviklet og utnyttet. Mange av plassene har i dag ingen annen funksjon enn at vi spaserer tvers over de. Her er mulighetene store. For å gjøre byen enda mer attraktiv for alle. Vi er også tydelig i vår mening om at midlertidige prosjekter kan være en både nyttig og engasjerende måte å komme i gang på. Men. Det nytter lite om ikke pengene til fase 2, som er konkret handling og endelig utvikling ikke følger etter.