Terje Fagermo er blitt 90 år, men har slett ikke tenkt å sette seg ned uten å male av den grunn. Nå er han aktuell med utstillingen «Fanget tid» på Alnes Fyr og Opplevelsessenter.
– Ja. Jeg er livredd for å bli sett på som en gubbemaler. Da er det godt å ha teamet mitt rundt seg. De er jo mye yngre enn meg vet du, og de har utdannelse.
Og de han mener er familien, og Anne Standal, som er kurator for utstillingen. En av de få utstillingene Terje Fagermo har hatt.
– Jeg tror det er seks, eller sju. Her er det andre gang jeg er. Sist var i 2018, og det er Kystverket som har invitert meg begge gangene. Jeg bare maler jeg, ser du. Det er de andre som styra på og ordna, og smeise så flink de er. Er du ikke enig da?
Terje Fagermo er som han alltid har vært. Kjapp i replikken, snert i konklusjonene med et ofte innlagt; ”Er du ikke enig da?”. Og bykunstneren er nesten uforskammet frisk og oppegående for å være en voksen mann på 90-år.
– Jeg kan ikke sette meg ned. Da går det galt. Så jeg går på arbeid hver dag. Eller, jeg kaller det ikke arbeid, men en livsstil. Og joda, jeg er frisk og oppegående.
Men for to år siden ble jeg tunghørt over natta, ser du. Det var tøft. Jeg som er så glad i å gå på kafé og møte folk. Det måtte jeg jo slutte med, så jeg holdt meg hjemme.
(Fortsetter under).
Høreapparatet er på plass etter at Terje Fagermo ble tunghørt over natta for to år siden. Alpelua er varemerket til kunstneren, og nå er den ny.
– Hvorfor måtte du slutte med det?
– Det ble bare travelt. For å sitte der å ikke høre hva folk sier er ikke noe. Men nå har jeg fått meg hørehjelp, forteller Terje, som ikke er på internett av noe slag, men smarttelefon har han.
– Her ser du, sier Terje, og fisker opp telefonen fra jakkelomma.
– Her styrer jeg lyden på høreapparatet. Smart teknologi, sier han, og letter litt på varemerket han bærer på hodet. Alpelua med pins.
– Du hadde ei grå ei. Har du skifta?
-Ja. Jeg fikk ny av en kompis. Du skjønna, en guttunge på gata pekte og sa til mora ”Se, han har en mygla hatt”. Det var så godt sagt at han fikk ti kroner av meg, humrer Terje.
Lørdag er tiden inne for utstillingen Anne Standal har kalt ”Fanget tid” på Alnes Opplevelsessenter.
– Du får velge ut og sette navn, sa han til meg. Det er en kjempetillit, og det er fjerde utstillingen jeg har med Terje, forteller Anne Standal. Hun gikk til jobben med full tyngde, og utvelgelsen startet.
– Det stilles ut 34 bilder fra de to siste åra. Og da har jeg valgt ut fra 60 bilder, så Terje er svært produktiv til tross for alderen. Han er også fremdeles vågal i alt han gjør, sier hun.
(Fortsetter under).
– Jeg er heldig som har gjengen min rundt meg. Både familien og Anne, sier Terje Fagermo. Datter Solveig Fagermo, Terje Fagermo, svigersønn Christoffer Svendsen og Anne Standal. Datteren Susanne var ikke tilstede da bildet ble tatt, men hører med i det vi kan kalle for “Team Terje”.
– Anne har hatt en viktig rolle som kurator. Det er nemlig en stor jobb hun har gjort med å sette sammen utstillingen, sier Solveig Fagermo, som sammen med ektemannen Christoffer Svendsen er på plass for å hjelpe til. De er med i det vi kanskje kan kalle ”Team Terje”.
– Hvordan velger du ut bilder?
– Når jeg ser et bilde jeg faller for så får jeg en slags smak i munnen. Ser fargene, og en sammenheng med de andre bildene, men det er en prosess det er vanskelig å forklare, sier Anne Standal.
– Jeg hadde jo aldri i verden turt å stille ut uten Anne kan du skjønne. Nei, det hadde ikke gått, skyter hovedpersonen inn.
– Hva skulle du være redd for?
– Fargene! Jeg var redd for at det ble for mye farger, men hun er jo flink til å sette sammen, og dette synes jeg ble veldig bra. Jeg er heldig, sier han.
Terje Fagermo mistet kona Margot i 2017. ”Molla” som hun kalles var hans store støtte og kjærlighet.
– Hun var genuint interessert i det jeg holdt på med, og hun ga meg både inspirasjon, ideer og ikke minst kritikk. Nå er det de andre i familien som gjør det. Og de er dønn ærlige. Akkurat slik jeg vil, sier han.
Terje Fagermo maler nesten hver dag, men ikke fredager. En dag i uka tar han fri, noe som nesten er papirløst kontraktfestet mellom ham og barna.
(Fortsetter under).
– Jeg hadde tenkt å male over dette mange ganger. Men droppet det, sier Terje Fagermo om bildet som er med i utstillingen. – Det var bra du ikke gjorde, skyter kurator Anne Standal inn.,
– Han var jo alltid i atelieret, og vi var ofte med ham. Men han satte av en dag til oss ungene. Det har både vært søndager, lørdager opp gjennom, men nå er det fredager, sier Solveig, som selv er kunstner. For familien Fagermo bærer alle på det samme. Kunsten.
– Far min var arkitekt og kunstner, så er nok der jeg har fått det. Men jeg har aldri noen utdannelse. Har ikke lært en strek av andre, så alt starter med tomt lerret og pensel.
Så begynner jeg på et bilde, og det utvikler seg etter hvert. Slik er prosessen min, avslører Terje, som på Alnes viser fram flere forskjellige stilarter og uttrykk.
– De tre innerste der er de siste jeg har laget, sier Terje og peker på tre bilder som er ”knekt” på midten.
– Det viser også at han er modig, sier Anne Standal.
– Knekken gjør at en får en tredimensjonal opplevelse av bildet. Dette nytt fra Terje, sier hun.
– Jeg er jo ofte i tvil med ting. Som det bildet der. Tenkte flere ganger å male over, men tok alltid et steg tilbake. Så nå er det her på utstillingen, sier Terje Fagermo.
– Det var bra du ikke gjorde, skyter Anne Standal inn.
Lørdag åpner «Fanget tid». Nå skal utstillingen, som også er en salgsutstilling, stå gjennom hele oktober.
Knekk i maleriet er nytt fra Terje Fagermo.
Disse tre verkene er de siste Terje Fagermo har laget. Nå er de med i utstillingen på Alnes.
