Det er Teatret Vårt og Jugendteateret som inviterer til alvorsprat, og scenen er altså Arbeideren, bokstavelig talt. For her foregår alt midt i salen i byens ærverdige kulturbygg som er omgjort til en eneste stor scene. Det er dekket til konfirmasjonsfest, der publikum tar plass rundt det pynta festbordet, og blir en del av det hele. En del av samtalen.
Spiller ut følelser
14-åringene Anna Eidem Falkevik og Anton Nerland Storvik er to av seks ungdommer fra Jugendteateret som spiller i stykket «Er mikrofonen min på?» av kanadiske Jordan Tannahill, sammen med skuespiller Fride Snipsøyr Holøs som også er kunstnerisk medskaper i oppsetningen.
-Vi skal spille oss selv, med egne navn, men også med følelsene våre, sier Anna, noe som fordrer en forklaring.
-I dette stykket spiller vi ut våre egne følelser. Jeg spiller på følelsene å være sint, kontant og en ledertype, forteller Anna, som grunnet en skadet fot gjennomfører med beinskinne. På teateret som i livet når det byr på, the show must go on!
-Foten blir en del av stykket ja. For skaden er virkelig, og da gjorde vi den like så godt til en del av rollen, sier hun.
-Og du fikk en stokk som rekvisitt, skyter Anton inn, som nesten hoppet rett i karakter. Eller ikke bare nesten. -Jeg spiller samvittighetsfull, rolig og poetisk, sier 14-åringen.
-Og du er jo en poetisk type, sier Anna. Og understreker med det at deres egne personligheter er med dem i stykket.
– Hvordan kom dere frem til følelsene dere vil spille ut?
– Vi har jobba mye med følelser denne perioden. Både med å finne de, hente de frem og uttrykke dem, sier Anna.
-Det skal jo være troverdig og virke naturlig. Og det er både gøy og utfordrende å få spille i noe så annerledes som dette, sier Anton, som i likhet med de andre har flere oppsetninger bak seg fra Jugendteateret.
På turné
-Vi har holdt på rundt et halvt år, og da har vi møttes en dag i uka på Jugendteateret, sier Anna.
-Dere er unge, men nå blir det jo også en liten turné. Hvordan blir det?
-Det gleder vi oss til. Det er kjekt og spennende å få jobbe i nye rom, sier hun.
Hele seks forestilinger skal ensemblet spille. Først to i Arbeideren i dag og i morgen, som begge er utsolgt, men ny sjanse kommer. For etter forestillinger på Storfjord kulturhus på Stranda mandag, Ørsta kulturhus onsdag og på Storyville i Molde fredag så kommer gjengen tilbake til Arbeideren neste lørdag.
Alvorsprat
«Er mikrofonen min på?» er et alvorlig stykke, forteller de to ungdommene. Forfatteren Tannahild ble inspirert av en tale Greta Tunberg holdt i det britiske parlamentet i 2019 når han skulle sette tittelen til stykket.
En gruppe konfirmanter inviterer altså inn til fest, og i denne settingen en konfirmasjonsfest.
Finstasen har de på, og lokalet er pyntet. For de vil bevise hva de er gode for. Temaet er unge mennesker som krever å bli hørt, og som vil ha en samtale og handle, før det er for sent.
-Miljøvern er en viktig del av stykket, forteller Anna og Anton, som sammen med de andre skuespillerne utfordrer sitt publikum, 38 i tallet, som får plass rundt bordet.
Teatret Vårt, som setter opp stykket i samarbeid med skuespillerne fra Jugendteateret skriver på sine sider at vi møter unge utøvere som utfordrer publikum til å ta ansvar, og inviterer dem til å oppleve verden sammen på nytt.
-Det er et alvorlig stykke med viktige tema, og alt kan skje, sier Zezé Kolstad som har regi på stykket, og som er nyansatt leder for Teatret Vårt sin egen barne- og ungdomsavdeling.
Dramaturgien er det Vilde Traagstad som har.
Ensemblet har fått frie tøyler til å tolke teksten og å velge formatet for å fremføre det sterke budskapet, som nok kan betegnes som en real alvorsprat.
Og i kveld er det alvor på Arbeideren.
