På disse områdene er det lite endring
Menn har høyere inntekt; i 2022 tjente menn i Møre og Romsdal i gjennomsnitt nær 200 000 kroner mer per år enn kvinner.
Stor kjønnsforskjell mellom sektorene: 67,2 prosent av de ansatte i privat sektor er menn, 74,9 prosent av de ansatte i offentlig sektor i Møre og Romsdal er kvinner.
Utdanningsgapet mellom kvinner og menn fortsetter å øke.
På disse områdene er det fremgang:
Færre kvinner jobber deltid; fra 2015 til 2022 har andelen kvinner som jobber deltid i Møre og Romsdal gått ned med hele 10,2 prosentpoeng, fra 50,3 prosent til 40,1 prosent.
Siden 2012 har det vært en økning i kvinnelige ledere; det er en økning på 5,3 prosentpoeng de siste årene, fra
32,2 prosent til 37,5 prosent.
På disse områdene ligger vi under landsgjennomsnittet:
I 2022 scorer vi lavere enn landsgjennomsnittet på 10 av 12 indikatorer. Møre og Romsdal har den laveste scoren av alle fylkene når det gjelder grad av kjønnsbalanse i næringsstrukturen og når det gjelder deltidsarbeid blant kvinner og menn. Vi er også blant fylkene med størst forskjell mellom menn og kvinner når det gjelder utdanningsnivå.
På disse områdene ligger vi over landsgjennomsnittet:
Fedre som tar foreldrepermisjon.
Andel barn i barnehagen.
Andelen kvinner som er sysselsatt.
Balanse viktig for demokratiet
Ingunn Bekken Sjåholm og Paul Magne Eidhammer er tett på samfunnsutviklingen fra år til år. De står bak regional planstrategi, fylkesplan og fylkesstatistikk, der kjønnsbalanse og likestillingen er blant temaene som har fast plass. En god kjønnsbalanse mener de er viktig for både arbeidslivet og det politiske.
En noenlunde jevn fordeling mellom kjønnene er en styrke i all samfunnsutvikling, fordi vi har med oss ulike perspektiver. Det er viktig for demokratiet. Men som tallene fra likestillingsindeksen viser, er dette faktorer som har vist seg vanskelig å påvirke, sier Eidhammer.
Hvordan står det til med kjønnsbalansen i de nye kommunestyrene etter valget i høst?
– Jeg hadde håp om at dette var en indikator vi ville se forbedring på etter kommunestyrevalget i høst, men heller ikke her er det stor endring fra forrige periode når vi ser på hele fylket under ett, dessverre. Kvinnedelen i kommunestyrene i Møre og Romsdal er nå 36,9 prosent, det er bare 0,6 prosentpoeng mer enn forrige periode, sier Sjåholm. Begge peker på næringsstrukturen i fylket som en forklaring på forskjellene. Fiske, petroleum og industri er tradisjonelt mannsdominerte næringer.
– Vi vet at kvinner i større grad enn menn flytter ut for å studere. Noen blir værende på studiestedet, blant annet fordi hjemfylket ikke har de rette arbeidsplassene. Vi vil gjerne ha flere kompetansearbeidsplasser for kvinner – og menn – med høyere utdanning i fylket.
Dette er et godt argument for at Møre og Romsdal skal få flere statlige arbeidsplasser, fordi dette er arbeidsplasser som vi vet at kvinner med utdanning vil søke.
Sjåholm ser lyst på betydningen av den teknologiske utviklingen, i et likestillingsperspektiv.
– De nye jobbene som kommer, tror jeg vil appellere til kvinner med høy kompetanse og bidra til et bedre kjønnsregnskap.
