I samarbeid med SINTEF, NTNU, Ålesund kommune og Kristiansund kommune har de utviklet et grunnlag for hvordan vi kan få et fremtidsrettet system for kollektivtransport på sjøen, med selvkjørende passasjerbåter i byer.
Et av målene med prosjektet er å få flere til å reise med miljøvennlig kollektivtransport og vri mer trafikk fra vei til sjø. Møre og Romsdal fylkeskommune var en av fem fylkeskommuner som i 2018 fikk midler fra Samferdselsdepartementet til å utvikle og teste ut nye, effektive og miljøvennlige transportløsninger.
Kristiansund og Ålesund Marte Berild Hjelle er prosjektleder for Smartere transport i fylkeskommunen.
Hun forteller at prosjektet har arbeidet med konsepter og teknologiske løsninger for to båtruter. Det gjelder saktegående pendelferge i Kristiansund sentrum og hurtigbåtruten mellom Ålesund og Langevåg.
– Vi har valgt to ytterpunkter for autonome båtruter fordi kartleggingen av disse vil kunne skaleres og overføres til andre steder i landet, sier prosjektlederen.
Alle resultatene fra prosjektet er oppsummert i en helhetlig rapport som er tilgjengelig for alle.
Har kartlagt ulike tidsperspektiver
Hjelle forteller at de i tiden fremover vil arbeide med å formidle resultatene fra prosjektet og potensialet for autonomi på sjøen for næringsliv og virkemiddelapparat.
– Tirsdag 28. november arrangerer vi fagseminar i Kristiansund. Der møtes næringsliv, virkemiddelapparat og andre aktører for å diskutere hvilke muligheter som ligger i autonomi på sjø, både for innbyggere, samfunn og næringsliv, sier hun og fortsetter.
– Vi ønsker å få gode, faglige diskusjoner om hvordan vi bedre kan ta i bruk det blå kollektivfeltet, som sjøveien ofte blir kalt. Dette er viktig for å avlaste veinettet i fremtiden, spesielt i byene.
Hva grad av autonomi er mulig Noe av det prosjektet har jobbet med, er hvilken grad av autonomi som kan gjennomføres på kort sikt og på litt lengre sikt.
– Grad av autonomi er et stort og viktig tema. Her er både teknologi og passasjersikkerhet avgjørende. I prosjektet har vi kartlagt hva som er mulig på et perspektiv på 3–5 år og hva som kan være mulig mot 2030, opplyser Hjelle.
Hun forklarer at når man snakker om selvkjørende passasjerbåter, betyr det ikke nødvendigvis at de skal være helt ubemannede.
Enklere for de som vil ta arbeidet videre
– Pilotering vil måtte gå autonomigradene. I starten vil det være autonom seilas, dokking og håndtering av gangbro og lading som er aktuelt, men da med mannskap og navigatør om bord som kan gripe inn ved behov. Neste steg vil være et landbasert kontrollrom med navigatør som kan overvåke flere båter, og bemanningen om bord vil kunne reduseres til en sikkerhetsansvarlig som tar hånd om passasjerene.
Regelverk I tillegg til teknologiske løsninger og passasjersikkerhet har prosjektet også kartlagt hvordan dagens regelverk påvirker mulighetene for å realisere selvkjørende passasjerbåter.
– Dagens regelverk er i hovedsak tilpasset menneskelig operasjon med rom for tolkning, men vi har tro på at også regelverket etter hvert vil følge utviklingen innenfor autonomi til sjøs, sier Hjelle.
Har gjort grunnarbeidet Et av målene for prosjektet er å skape nærings- og kunnskapsutvikling.
– Resultatene fra prosjektet og rapportene er tilgjengelige for alle som ønsker å utvikle løsninger for selvkjørende passasjertransport på sjøen. Sånn sett kan man si at vi har gjort grunnarbeidet, fordi vi vil at veien skal bli enklere for de som vil ta stafettpinnen videre, avslutter prosjektlederen.
