Til toppen

10 kjappe fra påskeharen med Pål Kristian Lindseth

Etter en runde i den vakre byen vår, hoppet påskeharen innom radiostudioet til NRK Møre og Romsdal for å sjekke om påskestemningen var i anmarsj hos Pål Kristian Lindseth.

Pål Kristian var i gang med forberedelsene til ettermiddagssendingen, da påskeharen hoppet inn i studio.

Hvem: Pål Kristian Lindseth

Stilling: Journalist i NRK Møre og Romsdal

Aktuell med: En velkjent radiostemme i NRK Møre og Romsdal, du kan blant annet høre ham i distriktsprogrammet «God ettermiddag Møre og Romsdal».

Hva er du mest opptatt av akkurat nå?

Pål Kristian ler og svaret kommer med et lite sukk.

– Kjøkken. Jeg har tatt meg vann over hodet og skal montere nytt kjøkken hjemme. Det har vært ei bratt læringskurve med mange nye dingser. Ikke minst har det tatt mye tid. Det har tidvis vært godt å komme på jobb og slippe unna prosjektet en stund.

Hva er ditt forhold til påske?

– Påska liker jeg godt. Naturen er vinterlig på vårlig vis, og hvis været er bra er det en super høytid. Tidligere var jeg ivrig på ski i påska, men jeg har nok blitt litt mindre ivrig på det området og mer glad i pausen i solveggen. Selvsagt med appelsiner og Kvikklunsj.

Har du påsketradisjoner du holder på?

– Vi bruker å møte familien på hytta i Ørskog. Der er det tradisjon for at jeg lager påskerebus. Jeg gjemmer noen hint i terrenget rundt hytta, så er det om å gjøre å finne «skatten» først. Ungene har blitt store, men påskerebusen vil de ha fortsatt. Nå har jeg også fått et barnebarn så jeg må nok bare holde på med rebusen sånn at den lille frøkna får bli med etter hvert.

Bok eller serier på tv?

– Jeg liker godt begge deler. Jeg er jo litt miljøskadd av jobben min og sluker en del serier på tv og via podcast. Men jeg leser også mye. Bøker er som radio, de beste bildene lager du i ditt eget hodet. Påskekrim blir i tv-versjonen. Elsker krim på tv.

Det var meget god påskestemning i lokalene til NRK Møre og Romsdal. – Jeg er jo egentlig den som pleier å gjøre intervju av andre, så dette er litt uvant, ler Pål Kristian.

Hvor går tankene gjerne i solveggen?

– Da tenker jeg på alt jeg skulle gjort. Jeg er glad i å koble av med praktiske ting som snekring og slikt. Det gjør godt når jeg har såpass med hjernevirksomhet i jobben. Har alltid et prosjekt på gang og noen som står på vent. Er litt utålmodig, så Kristin, som jeg er gift med, må holde meg fast noen ganger. Kan sitte i ro om jeg absolutt må.

Hva er ditt forhold til matlaging?

– Jeg har noen få signaturretter. Kristin lager utvilsomt flere måltider enn meg, men jeg seiler opp ved større anledninger som julemiddag og når det skal serveres påskelam. Liker godt å lage mat, men jeg er av typen som roter fryktelig på kjøkkenet når jeg holder på. Jeg prøver å rydde etterpå, altså.

Påskeharen har ikke rukket å få rydde-forsøkene til Pål Kristian bekreftet av kona Kristin, men velger å stole på det han sier.

Velger du by, fjøre, eller fjellet når du skal koble av?

– Det blir gjerne en fjelltur i løpet av påska, men liker meg bedre i fjøra og elsker byliv. Kan godt kose meg i bygatene og langs kaiene. Vi har hund, så det blir en del turer gatelangs og i fjøra.

Vinter eller vår?

– Helt klart vår. Jeg elsker våren. En liten krokus, eller en gjeng snøklokker er nok til å få det til å knitre inni meg. Våren er et løfte og det er så deilig å se naturen våkne til liv. Mest av alt er det beste at det blir lysere ute.

Hva ser du frem til, har du noe du gleder deg til fremover?

– Jeg har noen planer på jobb som jeg gleder meg veldig til, men det kan jeg ikke røpe. Privat gleder jeg meg veldig til å møte en liten fyr i Bergen til sommeren. Da kommer nemlig barnebarn nummer to. Ellers gleder jeg meg til sol og sommer.

Om du skal plukke deg et forbilde, hvem er det og hvorfor?

– Det er lenge siden jeg hadde plakater av folk på rommet mitt, men det er noen mennesker som imponerer meg. Ålesunderen Elizabeth Hoff i WHO er ei av dem. For ei dame. Jeg har intervjuet henne noen ganger og lærer noe hver gang. En samtale med henne er en realitetsorientering som vi i verdens rikeste land har veldig godt av. Men skulle jeg hatt et bilde på veggen av noen jeg beundrer, så må det bli et av kona mi.