Tok verdensrekord på Giske

Vi møter Jeremiah McDonald på stranda ved Giske IL Vannsport dagen etter rekordforsøket. Han står der i lue og shorts. Ikke fordi sommeren er kald – men fordi nesten 24 timer ute på havet fortsatt sitter i kroppen.

– Det blir ikke noe bad i sjøen i dag, sier han og ler.

– Nå skal vi bare roe ned,  og lande. Det er så utrolig fint her, legger han til.

For døgnet før, skjedde det noe helt spesielt. På 23 timer og 37 minutter tilbakela han hele 805,1 kilometer utenfor Giske.

Valgte Giske framfor verdenscup

Wingfoil er en sport som kombinerer elementer fra flere ulike vannsporter. Utøveren står på et brett med en foil under som løfter brettet over vannflaten, mens en oppblåsbar vinge i hendene fanger vinden og driver brettet framover.

For Jeremiah startet eventyret for bare seks år siden. På kort tid gikk han fra nybegynner til å bli en av verdens beste i sporten.

De siste fire årene har han konkurrert internasjonalt, men da han nylig skulle velge mellom flere verdenscuprunder og sitt eget rekordforsøk, falt valget på Giske.

– Jeg kunne deltatt i tre verdenscuper, men jeg hadde lyst til å prøve dette. Det var et personlig mål jeg virkelig ønsket å gjennomføre.

At valget falt på Giske var ikke tilfeldig.

For noen uker tidligere hadde han vært på besøk for å teste forholdene.

– Da fant jeg ut at jeg bare måtte tilbake. Forholdene her er ekstremt bra. De lave øyene gir gode vindforhold, Golfstrømmen sørger for litt varmere vann, og om sommeren er det stort sett lyst hele døgnet.

Nesten 24 timer alene med vinden

Klokken 06.00 lørdag morgen startet forsøket. 23 timer og 37 minutter senere var det over. Da hadde Jeremiah tilbakelagt 805,1 kilometer.

– De siste timene begynte vinden å ta seg ned, og da ble det tøffere. Men da visste jeg at jeg var veldig nær målet.

Selv om kroppen var sliten, var det ikke bare fysisk utholdenhet som ble satt på prøve.

Det var også hodet.

– Jeg er veldig stolt av det mentale. Det var en stor del av dette. Jeg var redd for at jeg ikke skulle klare å gjennomføre.

For å holde ut gjennom natten måtte han finne små ting å fokusere på. Familien hjemme i New Zealand fulgte med underveis.

– Jeg hadde familiemedlemmer og lillesøsteren min på telefonen. Vi sang faktisk sanger sammen bare for å holde ut. Samtidig visste de at jeg hadde det bra.

Levde på kaffe, sjokolade og litt tørrfisk

Når man er nesten et døgn på vannet, må kroppen få energi. Men det ble ikke mange store måltider underveis.

–  Jeg hadde maten i en ryggsekk og prøvde å spise litt hver halvtime. Det gikk mest i energigeler og tørket mango. Jeg hadde faktisk med tørrfisk også. Men den gikk til slutt i havet, sier han og ler.

Til slutt ble det kaffe og sjokolade som holdt ham gående.

Ingen rekord uten hjelp

Selv om det var Jeremiah som sto på brettet, understreker han at rekordforsøket aldri hadde vært mulig alene.

Underveis fulgte lokale hjelpere ham i båt og sørget for sikkerhet, mat og skifte av utstyr.

Jakob Giske og Elias Vartdal var med hele veien.

– All støtten har virkelig betydd mye. De sørget for at jeg var trygg og at alt fungerte underveis.

Han trekker også fram Torkild Skjong fra Giske IL Vannsport og kjæresten, som har hjulpet med filming og mediearbeid.

– Jeg sitter igjen med en enorm takknemlighet. Nå i etterkant ser jeg hvor mange som har fulgt med. Innboksen min er full, sier han og ler.

Giske føles som et hjem utenfor hjem

Den tidligere rekorden var på 12 timer og 388 kilometer. Jeremiah slo den grundig. Men kanskje handler oppholdet på Giske om mer enn bare tall.

For hvorfor akkurat denne lille øya utenfor Ålesund? spør vi.

Svaret kommer raskt.

– Det føles som et hjem utenfor hjem. Det er faktisk ganske likt New Zealand.

Han vokste opp med vann rundt seg og har alltid hatt en sterk tilknytning til havet.

Først kom annen vannsport og kiting. Så fant han windfoiling.

Og nå ble det altså Giske som stedet der en ny verdensrekord ble skrevet.

– At jeg klarte det er helt sykt. Alt klaffet. Det mentale, det fysiske og alt rundt. Det gikk faktisk.