Arvid . Marelius Hjalmar Larsen er leder for Foreningen Nord-Norge i dag. Lokalene de eier leies ut til selskap, og har plass til omkring 50 mennesker.
(Tekst/foto: Linn Cecilie Rønneberg)
Ganske tidlig så de behovet for at folk fra de tre nordligste fylkene kunne møtes til sosialt samvær. På den tiden var det ikke alltid enkelt å komme nordfra, men de hadde hverandre. Så var ikke Ålesund heller den verste byen å komme til, for sunnmøringene var fine folk fortelles det livlig.
Den gangen fikk foreningen navnet “Nordlandsforeningen”, senere ble den omdøpt til “Foreningen Nord-Norge”.
– Det var ikke bare de fra Nordland som skulle få møtes, men også Finnmark og Troms. I dag er det i tillegg mange sunnmøringer med, og vi har en fra Danmark her. Vi har medlemsmøte hver måned, og leier ut selskapslokaler. Det er veldig sosialt, og det er alltid kjekt å møtes, selv om vi er litt færre medlemmer nå enn vi brukte å være, sier leder Arvid Marelius Hjalmar Larsen.
For i perioder har foreningen telt over 250 medlemmer, mot 40 medlemmer i dag. De håper selvsagt at flere ønsker å være med, og alle er velkommen.
– Selv har jeg vært med i 20 år. Jeg flyttet hit på grunn av kjærligheten i 1960, da var jeg navigatør. Først dro jeg til Kristiansund før jeg kom hit til Ålesund. Det var mens jeg jobbet på Hurtigruten, sier han.
Arne Iben Hard Edvardsen viser fram den flotte fanen. – Silkestoffet ble hentet i Amerika av en sjømann. Det ble gjort for å få en fin fane, sier han.
En av de som har vært med i mange år er Arne Iben Hard Edvardsen. Han flyttet også til Ålesund i 1960, og ble med i foreningen i 1964.
– Ja, det var kona som fikk meg hit. Hun er her i fra. Byen har utviklet seg enormt. Det er jo enda mer fiske nå enn det var da, men det var på en annen måte med mer sjøbuer langs Brosundet. Da var Ålesund også en veldig grå by, nå er den fargerik, og det er fint, sier han om dagens by.
På 60-tallet var det ikke ille å komme til Ålesund som nordlending, og det er det ikke i dag heller, men en periode skilte seg ut.
– Det var en periode det ikke var så enkelt. Da fikk ikke nordlendinger være med i sangkor eller andre ting. Men det stoppet de ikke. De startet sitt eget. Det hadde vi ganske lenge her i foreningen, forteller han og legger til at det under krigen kom 800 personer til byen fra nord etter at hele Finnmark ble brent ned. Noen reiste hjem igjen, men noen ble igjen, og da har denne foreningen vært et trygt anker, sier han.
ANNONSE:
ØNSKER DU Å LEIE LOKALENE TIL FORENINGEN NORD-NORGE ELLER KOMME I KONTAKT?
