Er du en av mange som kanskje tenker at selveste julaften kan være en dag med for mange rammer, er du lei av ei stressa mor, eller bare har lyst å gå deg en luftetur og være sosial før Sølvguttene innleder selve julaften?
– Her blir det plass til alle, sier Grimsæth og slår ut med armene. For her, ved Dronning Sonjas plass i Brosundet fra kl. 10.00-16.00, skal det rigges til en formiddag litt utenom det vanlige. Noe han selv har drømt om lenge, og i følge responsen ikke er alene om.
– Det tok ikke lang tid fra jeg la ut første meldingen på Facebook til at snart hele byen har lånt ut bålpannene sine, tilbudt seg å lage vaffelrøre og Vedbilen meldte at de kommer med 10 sekker ved, forteller han om det han håper blir en møteplass for alle som både trenger og ønsker det. For alle som er klar for noe annet.
Mange gode tiltak og møteplasser
– Her har kommet så mange flotte tilbud i byen vår, der man både kan samles for å spise julemiddag og få hjelp i forkant av jul om det er der skoen trykker, og det er helt fantastisk å se. Sånt lager virkelig en bra by, sier initiativtakeren bak det som i år kommer i tillegg til. Mats har selv over flere år vært åpen om egen psykisk helse, og prater gjerne mer om hvorfor han tenker at det er behov for enda mer. Også på formiddagen.
– Jeg pleier å si at julen fort kan være høytiden for å undergrave egne følelser. Det kan være fordi der er så mange forventninger om at ting skal være sånn eller slik, eller det forventes at vi som familie gjør “sånn” hvert år. At “alle” tenker at det er den beste måten? Bare der lages det fort et press det ikke er lett å sette ord på. Kanskje skal vi heller ikke snakke om det? For selv om du har «alt på stell», vet du har hundre gaver under treet, og kanskje spesielt da, så skal du bare være takknemlig, fornøyd og kose deg. Så snakker vi ikke mer om det. Men hva om følelsen kanskje er helt annerledes? At man kanskje er trist? Eller redd for å skuffe noen? Spør Mats om den åpne måten å tenke julaften på. Som det å samles en formiddag, sammen med mange andre, med julekos på kaia midt i Ålesund by.
Kom som du er
– Du trenger ingen grunn for å komme innom. Bare kom, slå av en prat og ta deg en kaffe. Det blir en enkel, koselig og sosial møteplass. Her er det ingen som spør om noe. Gå en tur hit, trekk inn litt frisk luft om far er mutt, eller mor surrer rundt med høye skuldre for at alt skal være «perfekt». Eller du har mistet noen og ikke orker å være alene. Bare kom innom. Vi skal bare møtes, sier han om det som viktigst av alt er ei anledning til å si det som det er.
– Julaften er jo bare en dag. Men en dag med så mye forventninger rundt, at den fort kan finne på å lage mye krøll på innsiden for mange. Men man har rett til å føle på det man føler, uansett, så la oss bare si det som det er, fyre opp ei bålpanne og ta oss fem minutter, sier han.
Han har fått låne den flotte «Havstar» skuten av Hofset, som blir liggende til kai, fått låne lokalene til 62 nord, og har etter hvert fått mange gode venner og frivillige til å bidra.
– Det var mange som ønsket å bidra, ikke fordi de tenkte veldedighet eller noe, men som virkelig har savnet noe som dette selv. Som har kjent på at det må da være lov eller mulig å få til noe annerledes. Det gir jo en ekstra god følelse. Jeg gleder meg skikkelig til denne, sier han.
– For meg blir dette et fristed. Fra press og tanker. Da jeg fortalte om ideen, så kom for eksempel noen spørsmål: – Men skal du ikke hjem til familien du da? sier han og avslører nok et poeng.
– Vi mennesker spør og reagerer jo litt på autopilot. Selv om jeg ikke har familien min her i Ålesund, så er jeg heldig og kunne reist hjem altså. Men hva om jeg ikke hadde det? Eller ikke hadde så innmari lyst til det? Hva skulle jeg svare da?
– Jeg har heldigvis en familie som skjønner hvor ideer som dette kommer fra, som forteller meg hvor kjekt dette høres ut og at de heller kunne tenke seg å komme hit for å være med på dette, selv om det ikke går. Nå gjør jeg det på min måte i år, noe jeg har drømt om lenge, så håper jeg at de som tenker at det var en god ide heller stikker innom. Ingenting vil være bedre, sier Grimsæth som etter å ha pakket sammen bålpannene har tenkt seg opp i bystyresalen for å delta på festen der.
– Jeg prøvde å melde meg som frivillig, men de hadde nok hender også der, så jeg fikk beskjed om at jeg pent måtte finne meg i å være gjest. Tenk det da, sier han med et smil om både gode krefter i byen og en julaften å virkelig glede seg til.
