Redningsselskapet på et uvanlig oppdrag
I dag ble vi med Redningsselskapet ut på et oppdrag utenom det vanlige – en flåte uten motor, uten ror og med kurs mot Lofoten.
Vi møtte mannskapet i RS-stasjonen i Nørvevika. Under båtturen ut til flåten la de en plan for hvordan oppdraget skulle løses. Fartøyet de skulle hjelpe var tungt og litt utenom det de vanligvis håndterer.
Flåten lå midt på fjorden mellom Ålesund og Godøya da vi møtte de. Det var en glad og hyggelig gjeng som var klar for hjelp inn til kai.
Redningsskøyta startet med å trekke flåten etter seg et stykke innover mot Ålesund. Når vi nærmet oss land ble flåten forsiktig festet langs siden på båten.
Oppdraget gikk fint, og flåten ble trygt geleidet til kai.
– Tusen takk for hjelpa! sier Martin Bentzen fra Tromsø, en av mannskapet om bord.
– Bare hyggelig. Det er ikke det verste jeg har slept på, smiler båtfører ved Redningsselskapet Marcus Gamst Johansen.
– Det tar jeg som et kompliment, ler Martin.
Startet i Fedje
Flåten startet reisen fra Fedje, nord for Bergen, mandag denne uken. Den seiler under navnet Leeway-25, og flåten er bygget for å etterligne førkolumbianske havflåter – slik Thor Heyerdahl gjorde med Kon-Tiki.
Til tross for at farten er lav sammenlignet med moderne båter, har fremdriften vært bedre enn forventet.
– Det har ikke vært så mange overraskelser på turen – det går jo ikke så fort, ler Martin.
– Men vi er egentlig overrasket over hvor fort den faktisk går. Tretypen vi har brukt er to til tre ganger tyngre enn balsatre, som Heyerdahl brukte på Kon-Tiki. Likevel har vi samme snittfart, sier han.
Målet var egentlig å krysse Atlanteren via Island og Grønland. Men da været ikke spilte på lag utenfor Fedje, bestemte mannskapet seg for å seile nordover i stedet.
– Nå satser vi på å nå Lofoten før Høllafæst den 24.–25. juli, sier Martin.
Bygget på 100 dager
Flåten ble bygget på rundt 100 dager og styres ikke med ror, men med såkalte guaras – lange treplanker som justeres mellom stokkene for å styre kursen. Denne teknikken er nesten glemt, og bare svakt dokumentert siden Heyerdahl nevnte den i 1947.
– Vi ønsker å forstå hvordan disse flåtene faktisk fungerte, og bevise at de kunne seile bedre enn mange tror, sier ekspedisjonsleder Noe Schnyder.
Underveis har de hatt mindre problemer.
– Det er selvsagt småting som har gått i stykker, men for det meste har alt fungert som planlagt, sier Martin.
Ekspedisjonen består av fire personer fra flere land, Nicola Nussbaumer og Noe Schnyder fra Sveits, Martin Bentzen fra Tromsø og Lucien Hubert fra Frankrike. De har erfaring fra klatring, seiling, film, arkitektur og antropologi. Ombord filmes det en dokumentar som Lucien Hubert skal bruke i en masteroppgave.
Livet om bord
Inne i det lille “huset” på flåten har de isolert med isoporplater.
– De knirker hele tiden. Vi er ganske lei av den lyden nå, innrømmer Martin.
Soveplassen består av to benker de bytter på å bruke. Ellers sover de ute i hengekøye når været tillater det.
Nå blir flåten liggende i Ålesund til været blir bra nok til å reise videre. Planen er å følge kysten videre nordover mot Lofoten.
