2024 er et helt spesielt år for Norge. Det er tusen år siden Olav Haraldsson innførte kristenretten på alle tingssamlinger i landet. Det var starten som gjorde at vi gradvis fikk både søndager og høytider som jul, påske og pinse. Ikke minst at treller, barn og kvinner også begynte å bety noe som mennesker og ikke bare handelsvarer.
– Det er veldig rart å tenke på, nå tusen år senere, sier Britt Giske Andersen, daglig leder for Stiftelsen Giskespelet som i tillegg til å invitere til årets spel også satser med til to ekstra arrangementer i juni.
-Dette jubileet mener vi bør markeres også i vår region, og vi har derfor tatt på oss en større rolle enn tidligere år. Vi ønsker å ta ei rolle for å synliggjøre mer av historien vår her på Giske og i Norge, og derav to ekstra arrangementer som vi gleder veldig til, sier hun.
«Kongerekka fra Giske»
– Jeg ble så inspirert etter å ha hørt «Kongerekka» som er en utrolig podcast av Arne Sende Osen, der han forteller om vår felles kongehistorie. Men der var ikke noe om Giske. Det måtte jeg utfordre, sier hun om det som gjorde at hun tok kontakt for å høre om han kunne tenke seg å fortelle historie om kongerekka fra Giske.
– Vi fikk ja med en gang, sier hun begeistret om det som førte til at han nå kommer til øya Giske.
– Det er virkelig noe med den måten han har favnet om dette temaet på, med korte snutter og spennende vrier. En fortellerstil som appellerer til alle og kanskje også drar med seg de yngre. Vi håper dette kan bli en ettermiddag som favner alle fra 12 år og oppover, der han tar for seg vår egen historie. Det er klart vi er spent, sier hun om det som skal skje i Amfiet 01. juni.
– Det blir bare en forestilling, så her må man være om seg!
Arnesønnene fra Giske har nemlig ei sentral plass i Snorre Sturlasons dramatiske fortelling om Hellig-Olav og fødselen av nasjonen Norge.
– De fire brødrene fikk styringen av Trøndelag og Nordvestlandet og var dessuten inngiftet i de mektigste ættene på Vestlandet og i Nord-Norge. Slik ble Giske et maktsentrum i Kyst-Norge. Tora Torbergsdatter fra Giske ble dronning og stam-mor til den norske kongeslekten, noe som knytter Giske-ætten tett opp til styringen av Norge i middelalderen, sier hun og får bekreftelse fra Osen som melder at han ser frem til dette.
– Giskeætten og Arnungane er blant de viktigste, mektigste og mest interessante høvdingene i Norgeshistorien. Her er det stoff nok til å lage sju episke action-filmer – minst, melder Osen som gleder seg over både utfordringen og muligheten til å dykke ned i kongerekken fra Giske.
Egen historiekveld
Det arrangeres også egen historiekveld i Giske kirke 21. juni som tar publikum med i fotsporene til Hellig Olav og Arnungane fra Giske. Året er 1024, og kristenretten blir vedtatt i Norge.
– Vi har hentet inn spennende foredragsholdere i rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde og Øystein Ekroll som er arkeolog og forsker. I lag med dem kommer også vår egen historiker, Arne Tunheim, og Giske mannskor, forteller Andersen som håper på fullt hus og ser frem til alt som nå skal skje.
-Vi er svært fornøyde med alt vi har fått til så langt. Styret hadde et aktivt spelfritt år i fjor, og har brukt tiden med forberedelser godt. Både til spelplanlegging og videreutvikling av selve stiftelsen. Vi opplever god støtte fra både fylkeskommune og kommune, og tidligere i vinter inngikk vi en avtale helt til 2030 med Sparebanken Møre som hovedsponsor. Helt avgjørende for at vi skal klare å rigge en så stor produksjon. Giskespelet samler oss, utvikler og utfordrer oss, bidrar til stolthet og tilhørighet, og vi gleder oss til sommerens eventyr, med flere arrangementer sier hun og forteller at billettene allerede ligger på Tikkio.
