Trude endte opp i Ålesund etter at hun betsemte seg for å studere Shipping Management ved NTNU. Alt ser ut til at hun også blir værende.
Navn: Trude Pedersen
Alder: 35
Sivilstatus: Samboer
Stilling: Salg og markedskoordinator i Glamox
Utdanning: Bachelor i Shipping Manangement
Har du hørt om Byrknes? Kanskje ikke så rart. Stedet har i underkant av 300 innbyggere og ligger ytterst i havgapet på sørsida av Sognefjorden. Det er plassen Trude kommer fra.
– Byrknes er et sted der alle kjenner alle og vi har alltid kunnet lent oss på hverandre om det var noe, sier Trude Pedersen om det hun beskriver som en veldig trygg og god oppvekst.
Det var så trygt at hun like godt tok buss og skyssbåt til videregående i stedet for å flytte. Men i løpet av de tre årene ble hun rastløs.
– Jeg flyttet til Spania for å lære spansk i tre måneder. Etter at jeg kom hjem igjen var jeg sugen på enda mer eventyr, så da dro jeg hjem oh jobbet i ett år, før jeg reiste verden rundt i et halvt år.
Deretter gikk turen til Bergen hvor det ble jobbing og litt studier. I en alder av 25 år var det på tide å finne ut hva hun virkelig skulle bli når hun ble stor.
– Det var på tide å studere på full tid. Så da satte jeg meg ned for å finne ut hva jeg skulle studere og hva som var interessant. Da jeg kom over shipping synes jeg det hørtes veldig spennende ut.
Livet ved NTNU i Ålesund skulle fort vise seg å by på mye mer enn bare studier.
– Jeg var nok påvirket av at jeg vokste opp ved havet og at jeg kjente en veldig tilhørighet til det maritime miljøet. Shipping var en fin inngang til det. Det kjentes veldig nært.
Da var første del av valget tatt. Men så støtte hun på et problem. Der fantes ikke flere studiesteder enn ett.
– Jeg begynte å scrolle meg ned på siden for å se hvilke steder jeg kunne studere, så innså jeg at det kun var Ålesund som var alternativet. Jeg hadde vurdert å flytte til byer som London, København og Sydney, og på det tidspunktet hadde jeg aldri tenkt på Ålesund som aktuell for meg. Jeg kjente kun en person som bodde der og visste knapt noe om byen.
– Samtidig så jeg på valget som spennende, legger Pedersen til.
Trude elsker bylivet og sier at Ålesund har utviklet seg sjukt mye siden dagen da hun først kom hit.
Er dette virkelig sentrum?
Tiden gikk. Travle sommerdager i reise- og restaurantbransjen i Bergen gjorde at Ålesund gikk i glemmeboka, før plutselig studiestarten banket på døren.
– Da var det bare å pakke sekken og begynne å tenke på hvor jeg skulle. Hva slags plass er Ålesund? Så jeg ringte han ene jeg kjente og spurte om jeg burde bo i byen eller ved høgskolen. Da fikk jeg: Du må bo i byen.
– Jeg husker det godt. Jeg dro fra Bergen en søndag og det var et nydelig vær, og fullstendig galskap i sentrum for det var så mye folk der. I åttetiden på kvelden satt jeg på flybussen inn til Ålesund og det var kun meg på bussen, så jeg spurte sjåføren om han kunne forklare meg riktig vei til hotellet. Til slutt sa jeg at jeg kunne spørre noen på veien. Da lo han og sa det er ikke sikkert du møter noen på veien. Da tenkte jeg det kunne umulig stemme på en så fantastisk kveld. Han hadde rett. Jeg møtte ikke et eneste menneske og det var musestille i byen. Da tenkte jeg, er dette virkelig sentrum?
(Fortsetter under)
Studietiden ved NTNU ble alt annet enn kjedelig for Trude, som vet å la seg engasjere!
– Neste dag flyttet jeg inn i kollektivet og så begynte jeg på NTNU hvor det var full rulle fra første dag. Siden har jeg aldri sett meg tilbake.
Og det neste steget skulle vise seg å bli helt avgjørende for at Pedersen bor på Sunnmøre ti år senere.
– Jeg tror det hjalp at jeg snakket med sunnmøringer som anbefalte meg at jeg tok jobb på Anno som ekstrajobb. Dagen før studiestart tok jeg bytoget og hoppet av ved Anno. Jeg gikk inn og sa jeg hadde masse erfaring, og jeg ble ansatt. Det var en kjempeinngang til å møte folk utenfor studiemiljøet, og ikke bare kollegaene. Du blir kjent med stamgjester, familien til de du jobber med og mange andre. Jeg har alltid følt at Ålesund er en hybrid mellom Bergen med hav på alle kanter, og så kan jeg si Byrknes, men som en småby der alle kjenner alle. Alle hilste. Det fikk meg til å føle at jeg var jeg hjemme.
Stort nettverk utenfor skolen
Det er kanskje ikke så overraskende at dette er en kvinne som liker å mange jern i ilden. Men planen var å satse på en ting. Studiene.
– Jeg skulle roe ned engasjementet mitt og konsentrere meg om studiene.
De som kjenner helle vil nok si de kunne forutsi at akkurat det ville bli vanskeligere sagt enn gjort.
– Jeg ble med i studentsamfunnet ganske kjapt og et par andre studentorganisasjoner, ble tillitsvalgt i klassen og til jul hadde jeg fått tilbud om jobb som daglig leder i studenthuset som nettopp hadde åpnet. Så jeg sa ja til den, 50 prosent stilling. Så da ble det ikke akkurat 100 prosent fokus på studiet som planlagt, ler hun.
Tilbake til Anno. Og det livet hun hadde utenfor studiene. For det bidro til at valget, etter studieslutt, gikk i en helt annen retning enn mange av studievennene valgte.
– Det var flere medstudenter som sa det var helt uaktuelt å bli værende. De skulle hjem til Trondheim, Bergen og Oslo. På det tidspunktet følte jeg meg hjemme i Ålesund og jeg kjente mange både i og utenfor studiemiljøet noe som ga meg flere bein å stå på. Og jeg tenkte det ville bli greit å få jobb. Så det falt seg helt naturlig å bli her.
– En bra by må ha en god miks av mye. Fra caféliv til tilgang på kultur og natur, sier Trude som har blitt svært glad i Ålesund.
Skjedd sykt mye på ti år
Men hva er så en bra by for Trude?
– Den skal ha masse forskjellige tilbud som jeg kan dra nytte av. Samtidig elsker jeg å gå å sulle i gatene og gå på café, spise lunsj ute, ta en drink eller bare sitte og skravle på en uteservering. Eller bare gå og kikke i butikker. Dessuten må byen være flott, at det er grønt og noen har tatt seg bryet å gjøre bymiljøet vakkert. Å være tett på havet og man har nærhet til fjell og natur. Det må være et rikt kulturliv med mye konserter og standup. Byen må være levende.
– Ålesund har alle de tingene der. Jeg føler at de ti årene jeg har bodd her, så har det skjedd så sykt mye, sier Pedersen med ekstra trykk på sykt.
Hun har blitt så glad i byen at hun har blitt en skikkelig Sunnmørs-ambassadør.
– Jeg føler meg heldig som har fått vært her under den utviklinga. Og nå snubler jeg over sunnmøringer alle andre steder som gjerne sier til meg, at du orker å bo der, det er jo ingenting som skjer der. Da er det lenge siden dere har vært i byen svarer jeg. Om de er fra Gursken eller Hareid, så presser jeg på at neste gang måtte de komme til byen, for det er som mye som har skjedd.
– Nå har det slik at vi i venneflokken ikke klarer å bli enige om hva vi skal gjøre i helgene, for det er så mye å velge i. Ting går parallelt. Det nesten som det er for mye som skjer, og det er rått, for slik var det ikke da jeg kom hit.
Bylivet og det sosiale betyr mye for Trude som synes tanken om å skulle flytte fra Ålesund er både fjern om rar.
Vil nærmere sentrum
Hun bor for tiden på Valderøya, men jenta som er født på bygda, vil ha en større nærhet til det urbane livet.
– Jeg vil tilbake på andre siden av tunellene. Jeg liker å være spontan og hive meg rundt, så selv om bussene går en gang i timen, vil jeg ha muligheten til å spasere eller ta sykkel inn til byen, dersom det plutselig skulle skje noe.
Det er ingen tvil om at hun har falt for Ålesund. Men alt kan da ikke være på stell.
– Brunsj. En skikkelig brunsj. Det er det eneste jeg kommer på som mangler i byen.
Det er ikke kun Ålesund som har kapret hjertet hennes, for hun har også falt for en sunnmøring, som hun nå er samboer med.
– Jeg blir spurt ofte, fra folk både i Bergen og Byrknes, om jeg kommer til å flytte tilbake. Men jeg trives her hvor jeg har blitt voksen. Så tanken om å flytte herfra er fjern og rar.
Les tidligere saker i serien:
Flyttet hjem for å ta over sjefsstolen
Dette rommet gjorde at Endre flyttet hit
