Dette legger turistene merke til i Ålesund

Forelsket i trærne og blomstene

Midt i sentrum står Wendy og Eric fra Hong Kong med kamerasnoren godt snurret rundt halsen.

Hvorfor de er i Ålesund?

– Vi har ikke peiling, ingen snøring. Cruiseskipet la til kai, og her er vi, sier de og ler.
Etter en tur opp Fjellstua og et fiskemåltid på et lokalt spisested er det likevel noe helt annet enn mat de snakker om.
Trærne.

– I Hong Kong, hvor vi bor, er trærne ikke noe særlig. De er så underutviklet, sier de.

– Det er til og med stille i sentrum

I byparken sitter Luigi og Federica omgitt av frodig grønt. Turjakkene er på, sekkene står ved benken, og i dag er de i Ålesund. I morgen går turen videre til Stavanger.

– Det er så vakkert her, så sjarmerende.

Paret kommer fra Gaeta i Italia og er på cruise langs norskekysten. Men det er ikke havet eller fjellene som har overrasket dem mest.

– Det som overrasker oss med Ålesund er stillheten. Det er en god stillhet som vi ikke er vant til. Det er til og med stillhet her i sentrum. Sånn er det ikke hjemme i Gaeta. Så vi nyter det.

Ville tatt med seg havet hjem

Borte ved Stuen sitter to tyske venninner med en porsjon lokal fish and chips foran seg. Petra og Diana har reist fra Sørøst-Tyskland, og også de trekker fram noe av det samme.

– Det er så stille.

Men de har også lagt merke til noe annet. De hadde forventet flere steder som serverte fiskemat og fiskesandwicher. Etter å ha vandret rundt både i Ålesund og andre havnebyer på reisen, sitter de igjen med et inntrykk av at tilbudet kunne vært større.

Hvis de kunne tatt med seg én ting hjem, er svaret derimot enkelt.

– Havet. Om vi kunne tatt med oss noe hjem, hadde det vært havet. Men det kan man dessverre ikke, sukker de.

Ny Wendy dukker opp!

Ved siden av oss dukker nok en Wendy opp. Også hun er fra Hong Kong og har kamera.

Hun er på jakt etter motiver mellom de pastellfargede jugendbygningene. Stopper stadig opp for å ta bilder.

Hvis hun fikk plass til én ting i kofferten på vei hjem til Hong Kong?

– De rosa blomstene, sier hun kjapt.

De rosa blomstene? Sånn fikk hun nysgjerrige bypatrioter til å gjenoppdage de kommunale bedene. Hagepetunia liksom?

Hun finner fram flere bilder på kameraet og viser ivrig.

Bilde på bilde av rosa kommunale blomsterbed.

– Jeg ser dem overalt. De er så pene!

Vi står her altså i vår egen by sammen med Wendy fra Hong Kong. Først nå oppdager vi at vi er omringet av rosa kommunale blomsterbed.

Det skulle altså bare en Wendy til.

De vertikale bygningene, utbryter hun plutselig.

– De er så fargerike!

Hun løfter kameraet, men fortsetter å dele.

– Det er også en annen type regn her, legger hun til.  – Det varer så lenge, hele dagen. Jeg er vant til at regnet kommer i korte byger.

Reiste 20 timer for å komme hit

Ved Brosundet sitter Vicky og Ray med solbrillene på og nyter dagen. Paret kommer helt fra Sydney i Australia og beskriver seg selv som svært reisevante. Likevel har Norge lenge vært et reisemål de har ønsket å besøke.

– Ålesund og Norge var på vår bucketliste. Dette er andre gangen vi er her. Vi har reist i 20 timer med fly og en haug med mellomlandinger for å komme hit.

Det de trekker fram er mye av det samme som flere andre turister har nevnt denne dagen.

Stillheten. Arkitekturen. Atmosfæren.

– Det er så fredelig her, sier Vicky.

Ray nikker.

Han forteller at det riktignok har vært litt mer lyd i byen denne dagen enn ellers.

– Men det har ikke vært fra de lokale. Det er italienerne på cruiseskipet, sier han og nikker i retning cruisehavna. Men før han har trukket pusten, kommer en lokal bil med åpne vinduer og musikken på full guffe. Og
bass. Mye bass.

Ray ler. Og vi ler med.

Om de skulle tatt med noe hjem?

– Art Nouveau-arkitekturen. Vi er ikke suvenirfolk. Vi ser og vi nyter!

Vi ble stående på fortauskanten for å fordøye. Hva var det turistene sa de satte mest pris på? Stillheten? De opplevde ro og stillhet i en by vi tenker puster. Er ikke det deilig? Og kanskje verd å merke seg. At det da trolig er en kvalitet og del av opplevelsen vi bør ta godt vare på! Det er visst unikt…