Forestillingen hadde premiere i Molde i helga, og mottok både stående applaus og toppkarakterer fra anmelderne.
– Det er jo gøy! Dette er en stor satsing. Teater koster, og Peer Gynt er en klassiker. Det kan slå begge veier, stykket ble tross alt skrevet for 160 år siden og er satt opp tusenvis av ganger. Men nå kjennes det som vi virkelig har lykkes, og det er en god følelse, sier hovedrolleinnehaver Bjørnar Lisether Teigen.
Anne Wiig beskriver publikumsreaksjonene som noe helt spesielt:
– Vanligvis sier folk «takk for forestillingen, veldig hyggelig». Men her var reaksjonene annerledes. Allerede på prøveforestillingene skjønte jeg at vi satt på noe.
Inn i Peers sinn
I denne versjonen møter publikum en Peer som våkner i en utslitt smoking, med en plastpose øl, fanget mellom minner, løgner og etterdønninger av en fest.
– Peer Gynt er jo en ekstrovert type og vi har gått dypere inn i sinnet hans. Det er jo et psykologisk mesterverk av mesteren selv, Henrik Ibsen. Jeg er så glad for at han ble tatt vare på i sin egen tid. Sånne genier kan jo bare forsvinne, fordi de passer ikke med samtiden, sier Teigen og fortsetter:
– Jeg blir satt ut av klokskapen hans. Han satt i Italia og skrev et så rikt bilde av et menneske på hjemme-alenefest med sine indre demoner, og midt oppi det har han en driv etter å komme ut av det. Det er helt utrolig.
– Jeg sto på scenen i Brattvåg og tenkte: «Shit, vi spiller Peer Gynt!» Det er så kult, forteller Wiig.
Hun spiller tre roller i forestillingen, blant annet Solveig
– Solveigs relasjon med Peer Gynt er veldig spennende å spille, for den er veldig annerledes enn for eksempel når jeg spiller Anitra, som har en helt annen typ av situasjon og rolle. Det er gøy å få så ulike møter med samme karakter, sier hun.
Et univers som suger deg inn
Begge trekker fram hvordan musikken og scenografien gjør opplevelsen til noe nytt.
– Publikum blir utrolig opptatt av scenografien. Man suges inn i det, og skjønner nesten ikke helt hva man ser på. Det er veldig kult, sier Wiig.
På spørsmål om forestillingen kan kalles en mer moderne utgave av Peer Gynt, svarer Teigen:
– Det er den samme teksten som for 160 år siden. Det er bare mer moderne i den forstand at nå i dagens samfunn så er vi mer opptatt av å kikke inn i oss selv. Sann sett så passer den i tidsånden, sier Teigen og legger til:
– Av og til smelter scenografi, casting, musikk og tekst sammen til en opphøyd enhet. Og det føler jeg virkelig har skjedd her. Alt spiller på lag. Det er blitt en visuell godtepose.
– Forestillingen har også en del humor og veldig fine kostymer. Vi har utrolig mange kostymeskift og nydelig musikk komponert av Ingvild Langgård, sier Wiig.
Det er Victoria Meirik som har regien og med seg har hun scenograf og lysdesigner Agnethe Tellefsen, komponist Ingvild Langgård og kostymedesigner Even Børsum.
Speil på hvem vi er
Teigen håper folk ser hvor tidløs Ibsens tekst er.
– Det mange sier etterpå er: «Herregud, for en tekst det egentlig er!» Den er så utrolig rik. Jeg håper virkelig folk kan kjenne seg igjen i hvordan det er å være et menneske. Sann virkelig, på alle nivåer! Stykket er et speil på hvem vi er, bare at det går ende dypere enn Sex og Singelliv, ler han.
– Peer Gynt minner oss også om at det er lov å være kompleks, legger Wiig til. – Du er ikke alltid en bra person, du er ikke alltid en kjip person – du har lov å ha alle de sidene.
Gleder seg til Ålesund
Når turneen når Ålesund og Parken kulturhus, håper de på fullt hus.
– Det ser ut til å fylle seg opp allerede, og jeg håper det kommer masse folk, sier Teigen.
– Det er stas å avslutte Høstscena, sier Wiig. – Det er en veldig kul festival, så å runde av er ekstra gøy.
– Er ikke det en ære, da? smiler Teigen.
Før forestillingen blir det i tillegg samtale om Peer, ensomhet og utenforskap, når Else Kåss Furuseth og regissør Victoria Meirik møtes på Høstscena. Samtalen ledes av forfatter Bjørn Vatne i foajeen på Parken kulturhus søndag 28. september.
Hvor ville Peer hengt i Ålesund?
De ler når de får spørsmålet om hvor Peer Gynt selv hadde hengt hvis han kom til Ålesund i dag.
– Oppe på Aksla, på Byrampen, der hadde han nok trivdes, sier Wiig.
– Ikke på pub, som mange tror. Men oppe på en topp, for å se seg selv i et større perspektiv. Han er litt lat, så Aksla passer, ler Teigen.
– Kanskje hadde han hatt en lengre dialog med en sel på Atlanterhavsparken også.
– Så hadde han nok dukket opp på AaFK-kamper når de gjør det bra. Men han er jo en medgangssupporter, så kanskje ikke denne sesongen.
