Fikk kulturinspirasjon fra Trondheim

Og nettopp det fikk de fra tre kulturforkjempere fra Trondheim. Trond Åm (V), som er tidligere kulturbyråd i byen, nå byråd for byutvikling, Jens Storli, som er daglig leder i Rådet for kunst og kultur i Trondheim, og Karsten Selseth Landrø, som er leder for Nardo skolekorps.

Kultursatsing

Men det var stortingsrepresentant fra Ålesund, Åse Kristin Ask Bakke (Ap) som innledet på kulturkonferansen, og slo fast at folk ikke skal trenge å reise ut av kommunen sin for å finne kulturtilbud.

-Vi kan politisk bestemme at vi kan mer, sa Ask Bakke og mante til ”skjerpings”, og advarte om at gode tiltak forsvinner grunnet kapital.

-Kultur er byutvikling. Og er det bærekraftig at så mye kultur hviler på enkeltaktører? Vi er en sterk kulturregion, sa hun og sa at samspill mellom private aktører og frivilligheten er viktig.

Ask Bakke la ikke skjul på at det kunne blitt gjort mye mer i hjemkommunen Ålesund, når det nasjonalt er en historisk satsing på kultur og frivillighet.

-Nasjonal kulturarena strategi er en ny satsing, der det legges større vekt på infrastruktur som arenaer, og at alle skal kunne delta.

Først ute av trioen fra Trondheim var Trond Åm, som sa at kulturen også i Trondheim har stått med lua i hånda, men at byen, med stort fokus og hardt arbeid har klart å styrke kulturbudsjettet, tross tøffe økonomiske tider.

-Det er mulig å argumentere for kulturen også i en vanskelig situasjon, og at kultur faktisk kan hjelpe i en slik tøff økonomisk periode, sa Åm.

-Når situasjonen er vanskelig er kulturen en del av løsningen, sa han.

Satte seg mål

I Trondheim har de i kulturplanen, som skal gå til 2030, et 3 prosentmål fra kommunens driftsbudsjett. Det ville gitt 70 millioner ekstra. De fikk til et løft på 20 millioner.

Jens Storli, i Rådet for kunst og kultur i Trondheim har imidlertid ikke gitt seg på 3 prosentmålet.

Korpsene er en stor del av kulturen. I Ålesund troner vi på topp med antall korps i forhold til innbyggertallet. Noe som nok ikke gjenspeiler seg i økonomisk støtte.

Karsten Selseth Landrø er ”Mr. Korps” i Trondheim, etter flere år som ansatt i Norges Musikkorps Forbund, og som korpsleder i Nardo skolekorps i Trondheim.

Han fortalte om korps som opplevde urettferdighet i forhold til utgifter, til blant annet dirigent.

-I Nardo er vi 35 korpsmusikere. Nabokorpset har mellom 70 og 80, og på Byåsen er de 140 spillende medlemmer. Men vi har de samme utgiftene til blant annet dirigenter, som er det største løftet økonomisk for et korps. Det innebar at foreldrene på Nardo måtte jobbe dobbelt så mye som Byåsen for å dekke inn dirigenten sin, fortalte Selseth Landrø, som innledet samtaler med det politiske miljøet for å billedliggjøre urettferdigheten.

-De forsto at dette måtte løses. De så urettferdigheten og la et løp der 40 prosent av lønningene til dirigentene dekkes, og de jobber for en opptrappingsplan. Og vi har satt oss et klart mål om å bli verdens beste korpskommune.

Trondheim har også opprettet et instrumentfond på en millioner kroner. Dette gjør at hvert korps får minst 50.000 kroner året fra fondet til gode instrumenter.

Sofaprat

Sofaprat ble det også tid til på kulturkonferansen. Der deltok Bypatriotens Trine Klemetsen, stortingspolitiker Åse Kristin Ask Bakke (Ap), kommunepolitiker Tore Johan Øvstebø (KrF), byråd for byutvikling i Trondheim Trond Åm (V), og konstituert kultursjef i Ålesund, Gro Dalen.

Kulturrådets styremedlem Tove Nygård og leder Ingolf Dragset ledet samtalen, som gikk litt på kryss og tvers.

-Kulturen møter en på tvers av alle i samfunnet. Se for eksempel på Fargespill. Stoltheten de viser for det de gjør, og at de gjør det sammen, sa Øvstebø.

På en konferanse om kultur blir det ofte snakk om penger og en slags rett til å eksistere. Det ville Trond Åm ha en slutt på.

-Vi skal slippe å drive å argumentere for hvorfor kulturen er viktig. Kulturen er gammel. Den er eldre enn velferdsstaten, sa han, hvorpå Gro Dalen fulgte opp;

-Vi hadde jo visna på rot uten kulturen. Kunst, musikk, teater, bøker og alt det andre. Samtidig er de frie røstene viktig å ta vare på. Se bare på USA, der en stenger ned det myndighetene ikke liker, sa hun.

Også Trine Klemetsen bevegde seg inn på måten kultur omtales på og behandles.

– Vi må endre måten vi omtaler og tenker rundt kultur. Ikke bare kjekt å ha men både inntektsbringende og viktig kilde til besparing på andre områder. Men så kan man gjerne sette krav tilbake til de som ønsker støtte. Ha gode mål, forventninger til kvalitet eller deltakelse og retningslinjer, sa hun.

-Kultur er alt. Det er oss. Det er underholdning, næring, samhold, læring, forebygging, helse. Det trenger egentlig ikke en egen budsjettpost. Den er egentlig store deler av løsningen på alle de andre postene. Gi litt, få mye igjen. Levende og attraktiv by, gode lokalsamfunn, møteplasser, arbeidsplasser, og det andre: nysgjerrige barn, mindre ensomhet, og merverdier man ellers ikke nødvendigvis kan tallfeste. Som å være omgitt av ren luft. Du kjenner at det er deilig, at du trives, kan vokse når det er der, la hun til.

Kulturplan

Bypatrioten har forelagt to ”Sentrumsregnskap”, det første i 2019, så i 2022. Nå er et nytt på trappene. Der framgår det også i hvor stor grad kommunens innbyggere benytter kulturtilbudene de blant annet finner i Kulturkalenderen til Bypatrioten.

-Hvor mange tror du benyttet kulturtilbud i Ålesund ved siste regnskap i 2022?

-18.000, foreslo Tore Johan Øvstebø.

-216.000, svarte Trine Klemetsen, om tallene på publikummere på konserter, teater og andre kulturarrangementer.

I Ålesund knyttes det stor spenning til den kommende kulturplanen Ålesund kommune skal vedta for de neste tolv årene, fram til 2038.

Rådgiver for kultur i Ålesund kommune, Sissel Aarseth fortalte om premisser og framdrift for planen som skal opp til politisk vedtak 18. juni i år.

Ingen kulturkonferanse uten kulturinnslag. Og det sto Ålesund strykekvartett for, før det ble utdeling av hederspris.

Ålesund kulturråd skal ha stor takk for en fin konferanse.