Hvordan står det egentlig til i Ålesund sentrum. Hva er fakta? Det første sentrumsregnskapet kom ut i 2019 og overrasket mange. – Nå er tiden inne for å telle på nytt, sier Trine Klemetsen i Bypatrioten som er klar for å legge frem nytt regnskap 4. oktober.
Mange spennende funn
Det første sentrumsregnskapet for Ålesund kom ut i 2019 og for Bypatrioten handlet det om å få frem fakta.
– En by kan ikke utvikles på synsing og myter. Vi må vite hvem vi er, hva vi har, hvor vi skal og hvilke grep som trengs for å få til ønskede endringer. Det første sentrumsregnskapet kom nok som en overraskelse på mange, men endelig hadde vi et verktøy vi kunne slå i bordet med, sier Klemetsen. – Når vi fulgte tallene fant vi mange feil, og de forgreinet seg gjerne videre inn i statistikker som både det offentlige og private benytter seg av når de skal diskutere Ålesund. Som at det største kollektivknutepunktet mellom Bergen og Trondheim var på Moa. Det var feil. Tallene viser at Ålesund sentrum er desidert størst.
Også når det kommer til omsetning og på både handel og kultur fant de store feil.
– Ja, det viser seg at flere populære nisjebutikker, gjerne med høy omsetning, faller utenom på grunn av bransjekode. Og at samtlige billetter solgt på Arbeideren i regi av Teatret Vårt ble godskrevet aktivitet i Molde.
Et viktig verktøy
Hun opplever at det fortsatt er mange som synser om Ålesund sentrum. Men ikke like mange som før.
– Kommentarfeltene kan være en egen verden for seg selv. Vi kan ikke forvente at alle vet alt om egen by, men litt? Ofte er kommentarer basert på subjektive oppfatninger, og det er vanskelig å nå inn til de som roper høyest for å korrigere. Om din favorittrestaurant eller utested gir seg, så er der plutselig «ingen igjen». Selv om det kanskje har åpnet fire nye restauranter i det samme tidsrommet, som er mer tidsriktige og skaper det doble av omsetning og trafikk.
– Fortsatt ser vi både meningsytringer og overskrifter i aviser, politikere og næringsutviklere som uttaler seg om tingenes tilstand uten at noen ser ut til å spørre: stemmer det? Med sentrumsregnskapet kan vi legge frem tall og fakta. Da kan vi få enda bedre diskusjoner og grunnlag for god utvikling.
Det spiller en rolle
Hun er bestemt på at vi aldri må undervurdere krefter og motkrefter når det kommer til utvikling av egen by. – Her er mange med egeninteresser, som kanskje går på tvers av det flertallet ønsker for egen by. Dermed kan det fort skje et politisk spill med vedtak som gjør at man sier ja til prosjekter som setter enn stopper for, eller gjør det vanskeligere å få fart på den byutviklingen vi på mange måter er enige om.
– Kan du gi noen eksempler?
– Jeg vet ikke hvor mange politikere vi snakket med som var positive til studenthus i sentrum, den gangen vi stod på og kjempet for det. Vi gjorde også en rekke undersøkelser der studentene og ledere for studentorganisasjonene selv sa det samme. De ville bo i sentrum, ikke på campus. Så ble det stille. Det neste som skjer er nyheten om Sundebygget på NTNU, sier hun om prosjektet og bygget som åpnet høsten 2022.
– Vi konfronterte også SIT, og finner ut at dette er siste gang de legger et studenthus utenfor sentrum. Vi fikk altså siste rest av «gammeldags» byutvikling og protesterer ikke engang. Vi jubler. Det samme med Digerneset og gratis parkering på Moa. Vi vet at dette er på tvers, likevel godtar vi det.
I sentrum skal man på andre siden lage grønn by og fjerne parkeringsplasser uten konkrete planer for erstatning. Til Moa og Digerneset er det derimot gratis å ta bilen. Det henger ikke sammen. Vi er for urbane, pulserende bykjerner fordi det er trivelig å være menneske der. Men da må man ikke på samme tid flagge bærekraftsmål som grunnlag for å fjerne bilene. Sentrum kan ikke ta klimaregnskapet alene. Det tapte man muligheten til ved utbyggingen av Digerneset og videre utvidelse av Moa.
Spent på valget
Det er ikke lenge til valgkamp og sirkus igjen, og byens politikere skal i bresjen for å selge seg inn. Det har hun forventninger til.
– Vi er fulle av beundring for de som tar på seg oppgaven. Vi vil slå et slag for at enda flere engasjerer seg. Enten ved å melde seg inn i et parti, men også at vi som innbyggere leser oss opp og bryr oss om det som skjer. Det nytter ikke å sette seg ved tastaturet og klage i etterkant. Kom med det underveis, når det er ute på høring, når det arrangeres møter. Og snakk gjerne høyt om egen by. Men få med fakta.
Til politikerne har hun også et hjertesukk.
– Det er lett å si ja til alt, når man står i en valgkamp, men det vil bli etterprøvd. Vi trenger folkevalgte som har ryggrad og kunnskap til å si tydelig nei, og som også flagger det med stolthet når det er rett. Vi kommer til å følge ekstra godt med i år, sier hun.
En by for alle
Bypatrioten er levende opptatt av å skape en god by for alle
– For oss handler ikke byutvikling bare om nye veier, hus og attraksjoner. Vi er mer opptatt av samfunnet. En bra by for alle krever at vi utvikler, men også tar vare på. Spesielt de svakeste. Vi trenger ikke et samfunn som lager enda større forskjeller. Vi er mye sterkere sammen, både som by og land, om vi får med oss alle.
– Det var min sønn på 14 som satte ord på hva Bypatrioten egentlig er. Jeg skulle skrive et tilsvar til et prosjekt, og klødde meg i hodet på hvordan jeg skulle forklare, kortfattet og på engelsk hva vi egentlig styrer med. Byutvikling kom til kort.
– Er det så vanskelig da? Kom det fra kjøkkenet.
– Dere er et «City improvement project».
– Det er sant. Et byforbedringsprosjekt! sier Klemetsen. Hun legger til at det var et glimrende eksempel på hvorfor vi i tillegg til egen erfaring alltid skal bruke hodene til de som kommer bak oss.
Gleder seg til nye tall
Hun ser frem til å få nye tall på tingenes tilstand. Ikke minst til prosessen med å lage regnskapet.
– Vi er en god gjeng som skal i gang med å både telle, regne og skrive. En prosess som gir ei helt unik innsikt. Det blir ekstra interessant i all den tid vi har vært gjennom svært spesielle tider som Covid. I 2018 og 2019 så vi en nesten unaturlig høy aktivitet i sentrum. Det gjelder både omsetning i butikker og salg av kulturbilletter. Pilene pekte rett opp. Og videre opp. Det var nesten som at man kunne merke at noe lå i luften. Så kom Covid, som gjorde at vi også måtte utsette det planlagte arbeidet med regnskapet. Lite visste vi da, at den perioden skulle etterfølges av internasjonale utfordringer som krigen i Ukraina og med påfølgende finanskrise og innstramminger. Skal vi fortsette med dette arbeidet så vil det alltid være noe som skyver og påvirker. Det må vi bare ta høyde for og heller sørge for å legge til grunn, sier hun. Vil du ha tallene først? Meld deg på Bra By 4. oktober 2023. Påmeldingen har startet!
