Leif fikk ny nyre og livet i gave av Anne-Lin



Da Leif Remmen ble alvorlig syk og trengte ny nyre gikk ei venninne ut på sosiale medier og ba folk sjekke om de hadde riktig match for å donere ham ei nyre. Hele tjue meldte seg. En av dem var Anne-Lin Midtbø, og alt stemte.

Mange kjenner Leif Remmen som en av tre faste vokalister som bytter på å synge Aafk-hymnen på hjemmekampene. Ikke alle visste at Leif var alvorlig syk og tidligere nyretransplantert. Foto: Srdan Mudrinic.

Meldingen på sosiale medier, lagt ut av ei venninne av Leif Remmen var ikke til å ta feil av. Om han ikke fikk ny nyre raskt ville småbarnsfaren med to små gutter hjemme dø i donorkøen.

Tjue personer meldte seg for å ta prøver, med håp om at de hadde rett match som donorer. Det gjorde også nabo og barndomsvenninne Anne-Lin.

Denne omtanken for en mann så mange er glad i og setter pris på visste ikke hovedpersonen noe som helst om. For i helsevesenet har alle et krav på anonymitet og personvern. For selv om det skulle bli en fin match så kan donoren trekke seg i siste liten, og da skal ikke mottaker vite hvem dette er.

Men sykdomshistorien til Leif starter mange år tidligere.

Leif jobber til daglig i rusomsorgen i Ålesund, men de fleste kjenner ham nok som en av tre vokalister som bytter på å synge Aafk-hymnen på Color Line Stadion ved hver hjemmekamp, i tillegg til mange år som trubadur og vokalist i mange sammenhenger.

Leif er også vokalist i den konsertaktuelle gruppa Green Machine som skal på scena på Teaterfabrikken kommende lørdag, men mer om det litt senere.

-Det begynte allerede i 1996.

Jeg var dårlig i en lengre periode, men du vet, når en er 20 år så blåser en av det og håper det går over. Men det gjorde jo ikke det, sier Leif

Til slutt ble den unge mannen fra Hessa så dårlig at det var ingen utvei. Han måtte til lege.

-Der ble det raskt slått fast at jeg hadde massiv nyresvikt.

I korthet vil det si at alle avfallsstoffene hoper seg opp i kroppen.
For å beskrive hvordan jeg kjente det så kan en tenke seg influensa gange ti.

-Egentlig kunne diagnosen rime, for i slekta på far min sin side har vi anlegg for nyresvikt. Både bestefar og far min hadde det. Bror min har anlegg for å få det og blir overvåka, forteller han.

(Fortsetter under).

Anne-Lin Midtbø var en av de som meldte seg for å sjekke om hun kunne være donor. Det samme gjorde tjue andre, uten at Leif Remmen visste noe som helst om det rørende engasjementet. Og hos Anne-Lin ble det full klaff.

Nå var imidlertid Leif så dårlig at han ble fraktet til akutten på sykehuset. Der kollapset han, og situasjonen ble kritisk.

-Jeg gikk rett i koma i det jeg la meg på båra.

Dette innebar tre år med dialyse fire dager i uka, i fem timer hver gang. Det var utrolig tøft, for du klarer ikke noe som helst. Etter en dialyse der blodet renses så er du dønn utslitt, forteller han.

I 1999 fikk han donor og ny nyre ble transplantert på Rikshospitalet, da av ukjent donor.

Leif kunne begynne å leve normalt igjen. Han tok utdannelse og startet på yrkeslivet.

-Ei nyre har en viss levetid, og vi går fast på medisiner som skal hindre frastøting. Alt gikk bra helt til 2018. Da begynte den nye nyra å ta kvelden, men nå ble det fanget opp tidlig ettersom jeg går jevnlig til kontroll.

Igjen ble det en ny periode med dialyse.

Ikke så ofte som første gang, men fortsatt tøft. For dialyse stjeler all tiden din, sier han.

Den folkekjære vokalisten måtte nok en gang ha ny nyre, og nå reagerer venner og bekjente spontant.

-Venninna mi som la ut oppfordringen på Facebook følte veldig på det, og sjekket seg også selv opp mot muligheten for å bli donor, sier Leif, som hadde mange som følte for å hjelpe.

Anne-Lin tok oppfordringen. Hun kom ikke utenfor tanken på om kanskje hun kunne bidra som donor.

-Leif og jeg gikk på ungdomsskolen sammen, og bodde tre hus bortenfor hverandre.

Jeg tenkte at jeg har voksne barn, og han små barn. Det var urettferdig, forteller Anne-Lin som fortalte legene at hun var rimelig sikker på at hun var donoren og ville hjelpe vennen.

-Jeg kjente det på meg, og det stemte.

Men det er mye som skal sjekkes av blodtype, vevstype og en rekke andre faktorer.

Og jeg hadde full match. Det ble grusomt å vite uten å kunne fortelle noe til noen, eller til Leif. For mye kan skje under veis, forteller Anne-Lin.

(Fortsetter under).

Anne-Lin og Leif har kommet til Rikshospitalet, som er den eneste plassen i Norge hvor en utfører transplantasjon av nyrer.

Og ting skulle skje. For midt i det hele kom koronaviruset til landet, og Rikshospitalet satte inn et strengt regime. Deriblant midlertidig stopp med donorer fra levende mennesker.

-Vi slapp unna akkurat, og jeg var vel den siste som fikk organ fra levende donor, forteller Leif, som lenge levde i usikkerhet og total uvitenhet om Anne-Lin og alle vennene som hadde reagert.

-Jeg visste at et par slektninger var innom, men ikke andre. Og jeg fikk beskjed om at om en donor ble godkjent så kunne vedkommende trekke seg når som helst. Jeg er ganske god på å skyve vonde ting unna. Så det gjorde jeg.

Å trekke seg hadde ikke Anne-Lin til hensikt å gjøre. For hjemme ble mannen, de tre døtrene og barnebarn informert.

-Det er jo en tanke som kommer at du har bare ei nyre du kan gi bort. Men de kjenner meg og visste at jeg selv tok den avgjørelsen, sier Ann-Lin som jobber på legevakta, og som har vært blodgiver i mange år og vant til å bidra der hun kan.

Prosessene med å godkjenne Anne-Lin gikk sin gang. Og til slutt fikk Leif vite at det var Anne-Lin som var donoren. Og nå gikk det raskt.

Sammen satte de kursen mot Oslo og Rikshospitalet.

-Vi våget ikke å fly på grunn av pandemien, så bror min kjørte oss ned, forteller Leif.

På Rikshospitalet ble det mange lange og nære samtaler mellom Leif og Anne-Lin om hva som skulle skje, og hvordan de skulle forholde seg til alt.

Alt gikk bra, og allerede under oppvåkningen merket Leif at den nye nyra begynte å virke.

-Det er veldig merkelig. En blir helt gira og klar for alt, selv om en må gjennom en periode med restituering, forteller Leif, som nå er så godt som helt restituert etter fjorårets inngrep. Heller ikke Anne-Lin merker noe etter donasjonen, og de to har jevnlig kontakt.

-Du ringer Leif inn i mellom for å sjekke om nyra di har det bra?

-Ja, jeg må jo det, ler Anne-Lin, som er bevisst på at nå skal livet gå videre. Leif på sin side er svært takknemlig for å få livet i gave på en slik måte.

(Fortsetter under).

Glad og lettet Leif Remmen etter en vellykket transplantasjon.

-Jeg er aldeles ydmyk over at så mange var villig til å hjelpe meg. Flere helt ukjente for meg, og jeg evig takknemlig til Anne-Lin som ville gjennomføre dette, sier han.

-Slike mennesker finnes altså, og det er helt fantastisk. Vi skulle hatt flere av dem, sier Leif, som sammen med Anne-Lin anbefaler folk å melde seg som organdonorer via siden Helsenorge.no.

-Nyrer er det eneste som kan doneres fra levende donor, og faktisk er det slik at et menneske klarer seg godt uten den ene nyra. Et friskt menneske har nyrefunksjon i overflod, sier Leif som nå er mer enn klar for også å bruke sangstemmen sin mer i framtiden. Det er mange glade for.

-Vi skal ha konsert på Teaterfabrikken allerede nå på lørdag, så da håper jeg mange stikker innom, forteller vokalisten i bandet Green Machine med til sammen sju musikere i besetningen.

-Vi har jo holdt på under pandemien i et lokale med svært god avstand, for ikke minst jeg må være forsiktig siden jeg går på medisiner som skal unngå frastøting.

-Men trommisen vår, Tom Harald Meek mente vi burde ha et mål med materialet vårt. Så fant vi ut at vi skulle kjøre på med vårt eget materiale, og det er jo kjempespennende for en fyr som alltid har holdt på med andres låter, sier han.

-Vi hopper i det, for livet er viktigst, og det har vi bare en gang, forteller Leif, som foruten seg selv og trommis Tom Harald Meek har med seg primus motor Fredrik Klock og Inge Akerø på gitarer, Frode Fagernes på bass, Sigbjørn Grinde på piano og Galyna Bonderenko på fiolin.

-Vi spiller egentlig flere sjangere. Mest pop og rock. De som kommer på Teaterfabrikken lørdag får høre, så håper jeg det er mange som tar turen, sier han.