Da Ungdomslaget Ivar Aasen ville ha graffitikunst med deres navnegiver som motiv, malt på veggen, ja da kontaktet de en kunstner fra oslogryta.
Oslogutt
-Han hadde malt noen bier for en jeg kjenner. Det var så bra at jeg fikk tatt kontakt. Og etter en telefon var det i boks, sier en fornøyd Leikny Aasen i Ungdomslaget Ivar Aasen.
Og kunstneren selv, Robert Sandberg, med kunstnernavnet Kazy, fikk gjort sin første “Aasen” på veggene i Sorenskriver Bullsgate.
-Hvordan var det å lage graffitikunst av nynorskhøvdingen Aasen, og selv komme fra tjukkeste “riksmålland”?
-Vel. Jeg kan nok si at jeg hadde et mer anstrengt forhold til Aasen, nynorsk og sidemål da jeg var femten år. Nå er det aller meste fortrengt, humrer Kazy, med en bukett blomster i armene.
For om det ikke var en avduking i ordets rette betydning, så var det i aller høyeste grad en innvielse av kunsten hans, verdsatt av oppdragsgiveren som kvitterte med klemmer og blomster.
For innvielse ble det. Og selvfølgelig med folkemusikk og dans, midt i gata.
-Jeg brukte ei uke på prosjektet, og det er graffiti, malt på frihånd. Motivene skulle jo sprayes på en vegg ut mot en trafikkert gate, så først måtte veggen renses godt, noe ungdomslaget sto for. Selve malingen tåler mye, og er UV bestandig, så det blir nok stående noen år, sier kunstneren.
-En må vel regne med at du har kryssa Sorenskriver Bullsgate noen ganger for å se og beregne underveis?
40 år med graffiti
-En kan nok trygt si at det har blitt noen kilometer ja. Men jeg er fornøyd, selv om det ble noen utfordringer med Ivar. Spesielt hudfargen, for her hadde jeg kun et fargemaleri å gå etter, og det var med blasse gråtoner. Alt annet er i svart hvitt. Men nå er han der med disse fargene, og det er jeg fornøyd med.
Kazy er en erfaren graffitikunstner med førti år bak seg som kunstner.
-Jeg begynte med dette da graffiti og hip-hop kom til Norge for nøyaktig 40 år siden. De kom samtidig, og det er jo slik at noen bølger kommer og går. Andre blir. Slik er det med graffiti, og jeg har gjort flere andre jobber her i Ålesundsområdet, blant annet et lekerom på Devoldfabrikken, men de andre prosjektene er ikke så synlig og framtredende som dette, forteller han.
Ivar Aasen har Kazy plassert i et riktig sunnmørsk element.
-Han er malt inn med Slogen og Langevatnet i bakgrunnen. Selve Slogen har jeg gjort litt mer markant ved å spisse fjelltoppen litt, sier han.
Surpomp?
Ivar, eller Iver Aasen, som han egentlig het, var, for de som ikke kjenner til ham, både dikter, botaniker og språkforsker. Og er nok mest kjent for det siste.
Han var sunnmøring, født på Hovdebygda i Ørsta i 1813, like ved der flyplassen er i dag, men bodde fra 1847 i Cristiania, til han døde i 1896, 83 år gammel.
Det sies at Ivar selv var en morsk type som ikke smilte så ofte, og som kunne være lite sjarmerende for omgivelsene sine. Spesielt om noen forstyrret ham i arbeidet. Et uttrykk Kazy har fått fram i sitt bilde av Aasen.
-Det finnes nok ikke så mange bilder av ham der han smiler nei, så derfor ble det slik, sier kunstneren, som nå skal ta seg en liten ferie, før det er nye prosjekter på gang.
-Også det er her i Ålesund, så jeg er ikke helt ferdig med byen enda, forteller han.
Dermed er Ivar Aasen på plass på veggen til huset og laget som bærer hans navn. Surpomp eller ei. Aasen er der til glede for alle som vil, og det sammen med det vakre motivet av to felespillere i solnedgangen, signert Kazy.
