Plastkrage til besvær
Mange har undret seg over hva i alle dager som henger i stammene på furutrærne ved siden av Fagerlihallen.
På fire av trestammene er det montert plastkrager som tilsynelatende ikke har noen funksjon – annet enn at folk stusser. Dingsene har hengt på stammen i ca. to måneder.
Kan det være noe som hindrer ekorn i å klatre i trærne? Det er i så fall et mislykket tiltak, for plasten dekker bare halvparten av stammen. Så dumme er ikke ekornene.
(Saken fortsetter)
Her er den korte og presise spørsmålet fra fotograf og byentusiast Marit Brunstad. Men som man roper i skogen får man svar.
Facebook-hjelp
Det var byentusiast Marit Brunstad som i helgen spurte sine Facebook-venner hva i alle dager dette kunne være. Forslagene har vært mange og kreative:
“Kattestoppere”, mener noen. “Ballettdansende trær”,”performance-kunst” eller noe man kan stille seg under når det regner, prøver andre seg med.
Kommentarfeltene på Facebook har aldri vært helt pålitelige kilder, så her må vi etterforske selv. Dette burde da være en smal sak å klare opp i, tenker Bypatrioten. Våre trofaste lesere fortjener et svar.
Kommunal grunn
Fagerlia videregående skole er fylkeskommunal, men Fagerlihallen og området rundt, er kommunalt. Og skal man foreta seg noe som helt på kommunal grunn, bør man søke om tillatelse.
Tore Rekdal i vei-, anlegg- og parkavdelingen (VAP) er kommnens mann i felten. Han har full kontroll på alt som skjer på kommunale utearealer.
Det skal vise seg at prosjektet får en verst mulig start.
“Jeg har ferie og er tilbake 21. august”, svarer han på en sms.
“Jeg bare lurte på hva plasthettene på trærna ved Fagerlihallen er”, skriver vi tilbake.
“Har ikke peiling. Ring Linda på jobb, hun er ekspert på alt som er grønt”, kommer det kjapt i retur.
Allerede her ringer det en liten alarmbjelle om at noe er muffens – det Rekdal ikke vet om uregelmessigheter på kommunens område, er ikke verdt å vite.
Men vi har pågangsmot og er blitt enda mer nysgjerring. Vi må ringe Linda. (Saken fortsetter)
Furuene står på kommunal grunn ved Fagerlihallen.
Grønn ekspertise
Linda Sperre er en høyst oppegående landskapsarkitekt i Ålesund kommune. Hun har endatil en mastergrad i plantevitenskap. Hun må da kunne gi oss et svar på hvorfor noen har satt krage på furustammene i Fagerlia.
– Nei dette var ukjent for meg. Det var en underlig installasjon, sier hun når hun får se bildene. Jeg har hørt at det planlegges noe graving i området. Men jeg må nesten få sjekke med kolleger for å sjekke om de vet mer om dette, sier hun.
Fem minutter senere ringer vi tilbake. Svaret er skuffende.
– Dette er ikke satt opp av oss i kommunen. Dette tiltaket er helt ukjent for oss og ikke en metode vi benytter for merking av trær, sier Sperre.
– Kan det være kunst?
– Ja, kanskje. Meningen med kunst er vel at den skal få folk til å undres?, sier Linda.
– Det har de i så fall klart, parerer vi.
Uskyldige kunsterspirer
Kunst, ja. Fagerlia har jo en egen linje for kunstfag. Plastkragene har hengt der siden før skoleslutt, har vi funnet ut.
Det kan jo være at vordende kunstnerspirer har fått utfolde seg fritt før sommerferien.
– Vi er uskyldige og har ikke noe med dette å gjøre, bedyrer leder ved avdeling for kunstfag ved Fagerlia vgs, Endre Volden.
Men han har hørt snakk om at skolen har hatt besøk av biologer for vurdere tilstanden til noen trær på skolens område.
– Det kan ha en sammenheng. Du får snakke med assisterende rektor, sier han. Han skal ha full kontroll på dette. Lykke til, avslutter han, noe lattermildt.
Det begynner å bli varmt i røret nå. Vi er like kloke.
– Nei, nei, Volden tenker sikkert på et eiketreprosjekt vi har hatt. Der har biologer gjort målinger med ultralyd og annen teknologi for å se om trærne er verneverdige. Men dette gjelder altså eiketrær og ikke furuer, sier Tor Andreas Dyrseth.
– Men kanskje biologigjengen på skolen kan svare deg?
Svett syklist
Ny telefon. Denne gang til Ivar Karsten Lerstad som leder realfagsavdelingen. Kanskje de har hatt et prosjekt før skoleslutt i sommer, tenker vi.
– (Pust, pes). Jeg holder på å sykle opp Lerstadbakken, så du får unnskylde at jeg er andpusten, sier han.
– Alt i orden. Har dere noen befatning med plasten i furutrærne utenfor Fagerlihallen?
Det er nesten så vi begynner å bli litt gretne i spørsmålsstillingen.
– Nei, dette er helt ukjent for meg. Jeg kan ikke huske at noen av våre har satt i gang forsøk på disse trærne sier Lerstad, på inn og utpust.
– Men for å være sikker, skal jeg sjekke med noen av kollegene mine når jeg møter dem i morgen, lover han.
Mysterium
I morgen? Dette skulle jo være en smal sak å oppklare, ikke et flere dagers graveprosjekt.
Men la gå – dette var alt vi rakk av etterforskning i løpet av arbeidsdagen. Plastdingsene i furutrærne på Fagerlia forblir et mysterium – inntil videre.
Prosjekt “Bypatrioten hjelper deg” er satt på vent. Så får vi se om biologilærer Lerstad ringer tilbake med et avklarende svar i løpet av morgendagen.
PS. Dersom noen av Bypatriotens lesere har løsningen på tremysteriet må du gjerne ta kontakt på post@bypatrioten.com. Anonymt eller åpent. Men brennkvikt!
Vi lover to Bykopper i dusør for opplysninger som fører til oppklaring! Dette MÅ vi finne ut av.
