Fredrik Wiig Sørensen er oppvokst på Larsgården. Nå bor han i Bergen med sin samboer, som også er kunstmaler.
Fikk dikt
-Jeg trives godt i Bergen, der vi bor sentrumsnært og har et atelier i en nedlagt båtfabrikk like over Puddefjordsbroen, forteller Fredrik, som denne sommeren er tilbake hos KHÅK Kunsthall.
-Jeg hadde separatutstilling der også i 2021, og til tross for pandemien som herjet ble det svært vellykket med stort oppmøte. Det så vi også i år, heldigvis.
-På åpningen hos KHÅK tidligere i juni så hadde du med deg Eirik Havnes. Hva er bakgrunnen for det?
-Eirik har jeg kjent siden ungdomsårene. Og det var faktisk han som fant fabrikken jeg jobber i. Han jobbet også der, med lyd, så vi hadde mye med hverandre å gjøre. Han har også deltatt mye i tankegangen min og vet hva jeg strekker meg etter med kunsten.
-Han leste dikt.
-Ja, han skrev et dikt om tingene mine og arbeidsplassen min. Det ble veldig fint, og han traff, og det er alltid interessant å høre andres betraktninger, sier Fredrik, som trives å jobbe i den nedlagte fabrikken.
-Den ligger fint til helt nede ved sjøen, og har et flott lys, forteller Fredrik. Larsgårdsgutten kom til Bergen i 2017.
-Jeg bodde litt rundt tidligere, men jeg er slik skrudd sammen at jeg må bo kystnært på Vestlandet.
Bergen er en fin by å bo i, og det er mange sunnmøringer her. Jeg har kontakt med mange av dem, sier Fredrik, som har en klar mening om begrepet “by”.
-Ja. Ålesund er mer “by” enn Bergen, som igjen er mer “by” enn Oslo, der mange jeg kjenner har bosatt seg. Jeg må som sagt være ved kysten, og her har jeg gangavstand til jobben.
Kunsten kom snikende
-Når gikk det opp for deg at det var kunsten du skulle hengi deg til?
-Interessen kom gradvis da jeg gikk på tegning, form og farge på det som da var Fagerlia videregående. Men det var kunsthistorie jeg først var opptatt av. Interessen for å male selv kom snikende.
-De som har fulgt deg vet at du tidligere malte mye abstrakt og minimalistisk. Nå mer figurativt.
-Jeg har prøvd ut mange forskjellige stiler og typer, for det er jo en milliard ting en kan gjøre, selv om en ikke kan prøve alt.
-Hva er inspirasjonen din?
-Oi. For meg er det en kontinuerlig mental prosess, og jeg deler opp periodene mine på en måte, men nå overlapper jeg mer.
Jeg plasserer meg selv mange plasser innen kunsten.
I fabrikken jobber jeg gjerne med flere malerier samtidig, som regel rundt fire malerier der jeg som regel jobber ei økt på et, før jeg går over på det neste.
-Kan du leve av kunsten din?
-Av og til, så jeg har en ekstrajobb i tillegg, som assistent på Steinerskolen. Der stepper jeg inn i perioder. Der er det både barn og ungdom, og jeg merker at det er godt å være der etter lange perioder i atelieret.
Steinerskolen har også et kunstnerisk fokus, noe jeg får bidra med.
Prosessen
Utstillingen til Fredrik skal stå hos KHÅK til og med 11. august, og han har satt en tittel på den.
“Have you been half asleep and have you heard voices”
-Det er en strofe fra en sang jeg hørte mye på, men jeg legger ikke mye i det. Det sier muligens litt om arbeidsprosessen min, og er fra en Muppet-sang.
Jeg er ikke opptatt av å være dyp, eller vektlegge ting for mye.
-Er det en slags tråd i utstillingen?
-Ja, det er en tråd, men ikke etter hverandre for bildene eller noe tematisk. Mer i de forskjellige prosessene, for noe tar lang tid å male, og noen går det raskt å bli ferdig med.
-Du har både store malerier og noen mindre som er på papir. Og det er figurativt.
-Jeg jobber med oljepastell, tegnestifter som inneholder mer olje, og i formatet 40×60. Og noen mindre på papir.
Det er to forskjellige medier og temperament, fordi jeg har forskjellige måter å gjøre det på, forteller Fredrik, som i sommer setter kursen sørover.
-Jeg vil prøve å få en tur hjem til Ålesund også, men nå skal jeg en tur til Sørlandet for å besøke en kompis. Han lager nemlig oljer til meg. Det er linolje jeg bruker til å male, og de lages med en metode som gjør at en ikke får kjøpt den. Nå har han laget en jeg skal prøve ut. Det blir spennende, sier Fredrik Wiig Sørensen.
