Lørdag åpner utstillingen “Fremtiden kommer” i Galleri Artifex i Apotekergata. Den kommer etter at Nygård i to år har drevet med målrettet arbeid hvor fremtid, håp og lys står i fokus.
Kunstneren blottlegger sine indre tanker gjennom et nøye utvalg av oljemalerier der uttrykket svinger fra mystisk naturalisme til drømmende surrealisme. I det ene øyeblikket er Nygård i skogen med huldra, for så å være ute i universet med svevende skip og svermende sommerfugler.
– I Norge er det ofte slik at om du er seriøs kunstner, så skal du male blått hele livet og så videre. Og har du spenn, er du useriøs, for du har ikke funnet deg selv. Det jeg har funnet, er meg selv. Og så maler jeg der jeg er i øyeblikket, sier Stein Kåre Nygård.
– Han binder fortiden med nåtiden gjennom kunsten sin. Han skaper en bru fra det klassiske inn i det moderne og surrealistiske. Han har elementer fra Art Deco og Jugendstilen, og det er også en organisk flyt i bildene, sier sønn og gallerieier Nils Arild Nygård.
– Jeg er utrolig stolt. Både med tanke på verkene hans og at jeg ikke hadde vært der jeg er nå uten han. Han har støttet med fullt ut da jeg utdannet meg til å bli konservator samt i perioder hvor jeg kunstner selv. Det er veldig spesielt selv om jeg har med pappa hele veien i de 18 årene jeg har holdt på. Han er på en måte limet mitt i galleriet. Og det er helt unikt at han nå skal få hele galleriet til sine bilder, legger han til.
Et spesielt lys
Bypatrioten var så heldig å få et lite innblikk i Nygård’s verden i det utstillingen i Apotekergata ble gjort klar. Vi fikk se de dramatiske og vakre endringene i bildene i det lyset som traff kunsten endret seg og ikke minst høre historiene bak bildene. Drar du på utstillingen, så be gjerne om at lyset blir endret mens du ser på bildene.
Og det var vanskelig å ikke la seg imponere. Faktisk fristet det til og med å kjøpe det ene bildet, men man må nok innse at det er noen andre som blir de heldige som får det inn i sitt hjem.
– Måten han bruker lyset er helt unikt. Han har dette som de store mesterne fra 1800-tallet hadde. Det var få som traff den gangen, og han er en av få som gjør det nå. Han er en mester i teknikk. Om det er en skade på et gammelt verk, så tar det to sekunder så er han inne i hodet på den kunstneren og vet hva som må gjøres, sier Nils Arild.
– Lyset du ser i bildene, er ikke noe du kan lære deg. Jeg kaller det derfor for det indre lyset eller sjelespeilet. Så hvor kommer det så fra? Det kommer som regel fra svært dramatiske situasjoner og jeg har faktisk vært død to ganger. Og ganske lenge begge gangene. Først gangen kom i tenårene da jeg fikk strøm i meg, og da var jeg død i 15 minutter. Etterpå malte jeg lyset. Det er noe udefinerbart, sier Svein Kåre.
– Det er en form for det illusjonistiske. Jeg mener et enkelt ord for kunst er illusjon. Som en tryllekunstner står på scenen og viser deg ting som der konkrete, men plutselig skjer det noe som du ikke forstår. Slik er det også med kunsten, legger han til.
– Da gråter jeg mye
Han er åpen om at han er bipolar. Noe som gir klare utfordringer for en kunstner. Men selv i de djupeste bølgedalene klarer han å sette seg ned foran lerretet.
– Nå har jeg et litt annet hode enn mange siden jeg er manisk depressiv. Reiser jeg ned i dypet, så er det ikke bare et lite stykke, men det føles uendelig. Dermed får jeg masse ukjente opplevelser i forhold til mange andre, for de fleste mennesker holder seg innenfor to linjer i sine humørsvingninger, men det gjør ikke jeg som har ekstreme ytterpunkter, sier Stein Kåre.
– I periodene hvor jeg er veldig deprimert, så er det å male et bilde, det siste jeg vil gjøre, men det er da jeg seier til meg selv at jeg må gjøre det motsatte av det jeg føler og klarer. Og da makter jeg likevel å skape noe. Da leter jeg etter lyset. Og bildene er også uansett allerede på lagerplass i hodet mitt før jeg starter. Jeg har ingen annen form for inspirasjon annet enn de bildene jeg har oppe i hodet mitt. Jeg er ikke ute og ser etter motiv. Og jeg skisserer heller ikke noe. Jeg har ikke hørt om noen andre kunstnere som gjør det på samme måten. Jeg får det inn i hodet mitt, og det gjør det spontant, legger han til.
Veien til bildene er alt annet enn enkelt for en kunstner som har en bipolar diagnose. For han legger ikke skjul på at det koster. Og da svært mye til tider.
– Det er virkelig en svært tøff kamp hvor jeg må hjelpe meg selv. Og finne motivasjonen selv om den ikke er der. Jeg gjør ikke annet enn å presse meg selv.
– Og da kommer tårene. Da gråter jeg mye. Også mens jeg maler. Påkjenningen er enorm.
– Men jeg ser ikke noe mørkt eller dystert i bildene dine?
– Når du er nede, så ser du ikke lyset. Det at jeg har lagret bildene, så ligger bildene klare og blir ikke påvirket av hvor langt nede jeg er. Så jeg er bevisst på å lete etter lyset da. Jeg forsøker å glede andre i min tøffe situasjon ved å få frem lyset i bildene mine.
Spent kunstner
Klokken 12:00 lørdag åpnes dørene og det blir også musikkinnslag ved Runa Godø Sæther samt enkel servering.
– Når jeg står her så syns jeg det er kjekt å gå rundt å se bildene på veggene. Jeg er veldig spent på hvor mange som kommer og ser på bildene, sier kunstneren.
Det vil være mulig å se utstillingen hver dag frem til 26 november.
