I salen på Arbeideren varmes det opp. Både kroppen og stemmen gjøres klar til dagens øving. Skuespiller Fride Snipsøyr Holøs er hentet hjem fra Oslo til Ålesund for å både lære bort, og spille sammen med ungdommene. På galleriet sitter lederne for Scenekunst for barn og unge og Jugendteateret og følger spent med på det som skjer på gulvet i etasjen under.
– Dette er et stykke fra de unge til de voksne og spørsmålet er: Hva er det vi overlater til de, spør Zezé Kolstad. Hun er nyansatt leder for Teatret Vårts egen barne- og ungdomsavdeling og synes det er veldig kjekt å være skikkelig i gang sammen med de lokale ungdommene.
Samarbeid
Denne oppsetningen skjer i samarbeid mellom Teatret Vårt og Jugendteateret og er en del av «Dus». Et nasjonalt prosjekt som ble satt i gang i 2004 for å heve nivået på ungdomsteater i hele Norge der ungdom i alderen 13 til 19 år lager forestillinger basert på nyskrevne tekster eller konsepter laget for aldersgruppa.
Siden oppstarten har DUS fått fram 42 nye tekster og konsepter og rundt 80 ungdomsgrupper fordelt over hele landet lager forestillinger av tekstene i hver runde. Det arrangeres også festivaler i alle deltakende regioner og en landsdekkende festival på Det Norske Teatret i Oslo for utvalgte grupper.
Noe som betyr at «Er mikrofonen min på?» i år settes opp på flere scener over det ganske land, men i ulike varianter.
– Vi har bare fått en tekst, og står helt fritt til hvordan vi tolker den, valg av format og hvordan det ferdige resultatet skal se ut. Den er ikke delt inn i ferdige dialoger, så det er helt opp til oss her lokalt å velge hvordan dette formidles, forteller Annbjørg Skar.
Sterk tekst
Nå skal de jobbe hver mandag og noen langhelger, før publikum slepper til og stykket har premiere 8. mars kl. 18.00. De lover at dette blir ei forestilling som skal sette spor.
– Dette er veldig spennende for ungdommene også. Det er en veldig sterk tekst, de skal svært tett på publikum og det er virkelig en alvorsprat. Hva overlater vi egentlig til dagens unge? Hovedbudskapet er klima, men her er også rom for andre debatter, avslører Kolstad om selve settingen som er en konfirmasjon.
– Vi pakker temaet inn i en konfirmasjonsfest der det begynner med at familien samles til fest, med taler, barnebilder og hygge, før det snur og bare blir mer og mer ubehagelig. For hvordan blir de unges fremtid. Hva venter de der fremme?
For i tillegg til bekymring for klimaet handler det nettopp om det. I hvilken grad de unge faktisk blir hørt og regnet med? Et tema som er på høy tid å ta opp, mener de to lederne som får full støtte fra ungdommen selv.
– Dette er noe mange unge kjenner seg igjen i og jeg er veldig glad for at dette blir tatt opp, sier skuespiller Anna Eidem Falkevik (14) som tar ei rask pause for å dele noen av sine tanker med oss.
– Selv om vi kanskje er i en alder der både humøret og følelsene svinger, er det ingen grunn til å avskrive våre meninger med setninger som at: du er bare sur, eller annet. Det bør de voksne slutte med, for vi har mye å komme med, sier hun om ønsket om å ikke bare blir hørt, men også bli tatt på alvor.
Hun er svært spent på tiden fremover, og gleder seg til å vise frem det ferdige resultatet.
– Dette er en veldig spennende måte å jobbe på der vi spiller mye mer ut til publikum enn jeg er vant til, og det er både utfordrende og gøy, avslutter hun.
