– Vi spiller heavy metal ute uansett vær på lørdag

Felix Iversen jobber på Sunnmøre Museum. På jobb lot han ofte blikket gli bort på den tomme utescenen.

– Jeg ser scenen dag ut og dag inn mens jeg er på jobb, og tenkte at jeg ville få til at noe skjedde der. Jeg var drittlei av at tilbud for unge ble lagt ned, så da fikk jeg heller lage mitt eget.

Det ble starten på Gavlarock.

Et sted å høre til

For Felix handler Gavlarock om mer enn én konsertdag. Det handler om å skape en møteplass for dem som ikke alltid finner seg til rette andre steder.

– Musikk og kunst er trøst for dem som står utenfor.

Han beskriver rock- og metalmiljøet som åpent og inkluderende, selv om uttrykket kan virke hardt utenfra.

– Vi bryr oss ikke om religion eller hvem du er, så lenge du er grei og oppfører deg fint.

Foran scenen kan det gå hardt for seg under konserter. Folk lekeslåss, danser, kolliderer og går i bakken.

Men når noen faller, blir de løftet opp igjen.

– Folk passer på hverandre. Det er alltid god stemning, sier han.

Valgte musikken

Felix ble interessert i hardrock da han var rundt ti år. For fem år siden begynte han å spille selv.

Først trommer, så bass, til slutt gitar.

Han begynte på videregående for å bli bilmekaniker, men valgte etter hvert å slutte.

– Jeg har aldri vært spesielt skoleinteressert.

Reaksjonen fra lærerne bet han seg merke i.

– De sa «lykke til».

– Sarkastisk?

– Ja, sarkastisk.

Han lener seg rolig framover.

– Da fikk jeg bare enda mer lyst til å satse hardt på musikken.

Skapelsen først

I dag spiller han gitar i Nidhög og Standard Prosedyre. Ved siden av lager han egen musikk.

Soloprosjektet hans er foreløpig instrumentalt. Det har ennå ikke noe artistnavn.

Felix virker ikke stresset av det.

– Navnet og alt det andre kan komme senere. Skapelsen av musikken kommer først, sier han.

Han sier det rolig.

– Det er ikke viktig for meg å bli berømt. Jeg lager nøyaktig den musikken jeg selv liker, og det jeg ser for meg. Forhåpentligvis finnes det andre som liker den også.

Arbeidstittelen på prosjektet er «Trøst for tapere», inspirert av Michael Krohn i Raga Rockers.

Felix lener seg litt fram igjen.

– Jeg synes det er sant. Musikk og kunst er trøst for dem som står utenfor.

Jakter på den perfekte sangen

Når Felix lager musikk, har han ofte en sang inne i hodet som han forsøker å få ut.

– Jeg har den perfekte sangen i hodet. I forsøket på å lage den, lager jeg andre sanger.

Han snakker fortsatt rolig.

Han får den aldri helt ut slik han hører den for seg.

– Det blir alltid noe annet. Men da blir det også til nye sanger.

Han skriver hovedsakelig for gitar og trommer. Foreløpig er musikken uten vokal.

– Jeg synger i dusjen og prøver meg på screaming. Kanskje jeg synger selv en gang i framtiden.

Han begrenser seg heller ikke til metal.

– Jeg er ikke noen sjangerhore.

Til tross for at soloprosjektet hans foreløpig er instrumentalt, er Felix opptatt av tekst. Han trekker fram deLillos og andre norske artister som forteller historier om livet gjennom musikken.

– Jeg relaterer mer til norsk tekst. Når teksten er godt skrevet, kan jeg se for meg historien, nesten som en bok.

Puster for musikken

For Felix er ikke musikken noe han gjør ved siden av livet.

Den er en del av måten han lever på.

– Jeg gjør dette fordi det er gøy.

Men det stopper ikke der.

Han spiller i to band. Han skriver egne låter. Han jakter på en sang han ennå ikke har klart å få helt ut.

Musikken tar plass i tankene, framtidsplanene og valgene han har tatt.

– Alt annet blir det jeg gjør for å overleve økonomisk, sier han.

Med Nidhög har han allerede spilt på Tons of Rock.

– Det var skummelt å spille på Tons of Rock. Vi spilte ikke som oppvarmingsband, men hadde vår egen konsert. Til slutt måtte de åpne teltet slik at flere kunne komme inn.

Likevel er det ikke berømmelsen han jakter på.

Det er musikken. Å spille mer, lage mer og komme nærmere den sangen han fremdeles hører inne i hodet.

 

Tilbake til scenen

Lørdag  15. august spiller Felix på Gavlarock med både Nidhög og Standard Prosedyre.

Festivalen arrangeres utendørs.

– Vi spiller ute uansett vær, sier han.

Scenen Felix gikk forbi hver dag, skal ikke stå tom lenger.

Den skal fylles med unge musikere, tunge gitarer og mennesker som kanskje har savnet et sted å høre til.