Klima, økonomi, demokrati og beredskap på agenden

Kjære fylkesting!

Verden rundt oss er preget av uro. Krigen i Europa fortsetter. Spenningene øker. Den økonomiske utviklingen er mer usikker enn vi har vært vant til. Samtidig står vi midt i en nødvendig klimaomstilling.

Dette kan virke fjernt, men det er det ikke. Vi merker det her i Møre og Romsdal. På energiprisene, renteutviklingen og rammevilkårene for næringslivet. Og i hverdagen til innbyggerne våre. Det globale blir stadig mer lokalt.

I en slik tid er det avgjørende at vi som folkevalgte evner å løfte blikket, se sammenhenger og ta ansvar for de valgene vi gjør.

Fra ubalanse til kontroll – et nytt utgangspunkt

Jeg vil starte med et viktig budskap: Vi har tatt grep. Det viser både økonomirapporteringssaken og strategi- og rammesaken.

Dette har vi også løftet fram i siste møte i Vestlandsrådet, der fylkeskommunen har gått fra økonomisk ubalanse til bedre kontroll. Det har vært krevende politiske valg og prioriteringer, tydelige vedtak og en stor innsats fra organisasjonen i fylkeskommunen. Dette viser at vi evner å ta ansvar når det kreves. Men vi må også være ærlige: Kontroll er ikke det samme som handlingsrom.

Et strammere økonomisk bilde

Vi står fortsatt i en situasjon preget av økte kostnader, inflasjon, store investeringsbehov og et vedvarende press på tjenestene. Rentenivået har endret seg mye på kort tid. Gjeld koster mer, investeringer blir dyrere – og handlingsrommet blir mindre. Utviklingstrekkene vi ser, peker i samme retning: Presset øker. Dette er ikke en midlertidig utfordring. Det er strukturelt. Det betyr at vi ikke kommer langt med små justeringer. Vi må ta tydelige valg.

Vi er heller ikke i mål. Gjeldsnivået er fortsatt for høyt, og vi er fortsatt sårbare. Det gjør prioriteringene vi nå skal gjøre enda viktigere.

Styring og eierskap

Vi har også et ansvar for hvordan vi forvalter verdier gjennom eierskapet vårt. Gjennom arbeidet i eierskapsutvalget har vi satt i gang en grundig gjennomgang av selskapene vi eier eller er involvert i. Dette arbeidet har også andre fylkeskommuner lagt merke til, og de vurderer lignende tiltak. Dette handler om å sikre at eierskapet er aktivt, målrettet og i tråd med de politiske ambisjonene vi har for fylket. Det er et arbeid vi må fortsette med for å sikre god styring og best mulig bruk av fellesskapets ressurser.

Utfordringsbildet framover

Når vi ser framover, er det flere utviklingstrekk som vil prege oss – og utfordre oss. Befolkningsutviklingen er ett av de mest grunnleggende. Lavere elevtall i videregående opplæring vil få store konsekvenser. Fylkestinget gjorde derfor et viktig vedtak i desember om ny skole- og tilbudsstruktur, etter en grundig prosess og med et solid kunnskapsgrunnlag. Dette er vedtak vi kommer til å merke i årene framover. Og det er vedtak som vil kreve både gjennomføringsevne og politisk mot.

Samtidig kommer fullføringsreformen. Flere skal gjennomføre videregående opplæring, og vi skal lykkes bedre med å følge opp elevene. Det er et viktig mål, men det vil også stille større krav til oss. Vi ser det samme på andre områder. Innen tannhelse har vi fått nye pasientgrupper. Det øker presset på tjenestene, og kapasitet og tilgang på fagpersonell vil bli en flaskehals vi må håndtere.

På samferdselsområdet er utfordringene store. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er omfattende. Selv om vi har fått noe økte midler, er det langt fra tilstrekkelig. Vi står også overfor krevende prioriteringer innen kollektivtilbudet. Vi skal gi et godt og tilgjengelig tilbud til innbyggerne, samtidig som kostnadene øker og handlingsrommet er begrenset. Dette betyr at vi må prioritere enda tydeligere framover.

Samtidig ser vi utfordringer som går utover vårt direkte ansvarsområde, men som er avgjørende for innbyggerne våre.

Helseforetaket er et annet eksempel. Og vi skal i dette fylkestinget behandle en uttalelse om likeverdige helsetjenester, i lys av den økonomiske situasjonen i Helse Møre og Romsdal. Uroen er reell, og jeg er oppriktig bekymret for at innbyggerne i Møre og Romsdal ikke får likeverdige tjenester som resten av landet. Dette handler i bunn og grunn om trygghet, likeverd og tillit. Det må derfor tas tak i bredt i det politiske miljøet.

Utvikling og resultater – det vi får til

Selv om utfordringene er mange, er det viktig å stoppe opp og se hva vi faktisk får til.

Nerlandsøybrua.
Normoria.
Ferjekaier.
Brufornying.
Tunnelsikring.

Dette er resultater av langsiktig arbeid.

Det handler om å knytte fylket sammen fysisk, kulturelt og økonomisk.

Vi bygger også sterke fagmiljøer og møteplasser. Gjennom Normoria, Campus Kristiansund og planene for Ørsta KKS styrker vi både kompetanse og attraktivitet. Samtidig er kultur en viktig del av dette.

Kulturtilbud og arenaer for møter og opplevelser er avgjørende for trivsel, identitet og utvikling i hele fylket. Og vi gjør det i tett samarbeid med kommunene. For vi vet: Vi får til mer sammen enn hver for oss.

Denne uken fikk vi også en viktig avklaring: Stad skipstunnel er vedtatt. En sak mange har kjempet for i mange år. Og et tydelig eksempel på hva langsiktig politisk arbeid kan føre til. Det vil få stor betydning for trygghet, framkommelighet og verdiskaping langs kysten. Det gir grunn til å feire og til å ha tro på det vi kan få til når vi står oftere samlet.

Verdiskaping, kraft og infrastruktur

Framover må vi legge til rette for videre verdiskaping i Møre og Romsdal. Tilgang på kraft er i dag en av de største utfordringene vi står overfor. Manglende kapasitet er en strategisk risiko. Uten tilstrekkelig kraft vil både næringsutvikling, grønn omstilling og videre vekst bli bremset. Dette krever at vi som fylkesting tar tydelige valg og står i dem over tid, i tett samhandling med kommuner, næringsliv og staten.

Samtidig må vi fortsette å prioritere infrastruktur som binder regionen sammen. Selv om investeringstakten er redusert, skal vi holde fast ved de prosjektene som styrker fylket. Dette handler om tilgjengelighet, men også om å skape større bo- og arbeidsmarkeder. Det gir grunnlag for videre verdiskaping.

Kommunene – en avgjørende samarbeidspartner

Kommunene står under et stort press. Utfordringene handler om økonomi, demografi og rekruttering. For oss betyr det at vi må være en god samarbeidspartner. Vi må bidra til sammenheng, ikke fragmentering. Og vi må være en utviklingsaktør, ikke bare en forvalter. Det er ikke dem og oss, men oss sammen i fylket.

Internasjonalt samarbeid – konkret og viktig

I en mer urolig verden blir det internasjonale samarbeidet enda viktigere. Gjennom Vest-Norges Brusselkontor får vi tilgang til kunnskap, nettverk og påvirkningskraft. Det er positivt at flere kommuner i fylket har blitt med i dette samarbeidet. Vi har også et sterkt internasjonalt engasjement i fylkeskommunen. Et godt eksempel er Erasmus+.

Igjen ligger vi helt i toppen nasjonalt, med over 20 millioner kroner til mobilitet neste skoleår. Dette gir store muligheter for elever og ansatte, og viser at internasjonalt samarbeid gir konkrete resultater lokalt.

Beredskap og klima

Vi står også midt i totalforsvarsåret. Det handler om å styrke evnen til å forebygge, samarbeide og håndtere kriser – i et bredere perspektiv enn før. Samtidig vet vi at klimaendringene vil påvirke oss i økende grad. Mer ekstremvær vil stille nye krav til både planlegging og infrastruktur. Dette krever langsiktig arbeid og kloke prioriteringer.

Demokrati, debattklima og ansvar

Debattklimaet er i endring. Tempoet er høyere. Tonen er tidvis hardere. Falske nyheter. Algoritmer og KI.

Det påvirker det å være folkevalgt.

Og det reiser et viktig spørsmål:
Hvem vil ta på seg dette ansvaret framover?

Dette handler ikke bare om debatt, det handler om framtiden for lokaldemokratiet. Det er et ansvar vi alle deler, og jeg vil oppfordre fylkestinget til å være et forbilde i ordskiftet.

Arbeidsgiveransvar og likestilling

Fylkestinget er også arbeidsgiver.

Bak alle vedtak står det ansatte som hver dag leverer tjenester til innbyggerne. I en tid med omstilling må vi holde fast ved god ledelse, medvirkning og kompetanseutvikling. Likestilling og like muligheter er en viktig del av dette. Skal vi lykkes framover, må flere få mulighet til å delta og bidra.

Retningsvalget framover

Så kommer vi til det viktigste: Hvilken retning skal vi ta videre? Strategi- og rammesaken handler ikke bare om tall. Den handler om valg. Om hva vi skal satse på. Og hva vi må velge bort eller ned. Ambisjonene våre må stå i forhold til bæreevnen. Det er vårt ansvar.

Kjære fylkesting, vi står i en krevende tid. Men vi står ikke uten retning.

Vi har vist at vi kan ta ansvar. Vi har fått bedre kontroll. Nå må vi bruke dette til å peke retning framover. Til å ta valg. Og til å utvikle Møre og Romsdal videre. Jeg ser fram til en god og åpen debatt.

Takk. (Foto bilde øverst i sak: Per-Kristian Bratteng).