– Gjør vondt å se at folk er ensomme

En eller annen gang i livet har nok så å si alle av oss et behov for mental støtte. Om det er fra fagpersonell, ektefelle, mamma, pappa eller en god venn.

Torsdag kveld var André Ulveseter en slik person.

Ved at han sto på scena på Parken Kulturhus og fortalte åpenhjertig om da livet hans plutselig ble revet bort fra han i løpet av sekunder etter at kjæresten hans, Kathrine Krogen, mistet livet i en bilulykke i Blindheimstunnelen 3. juni 2022.

Blant publikum på showet «Melankomiker» var det nok mange som kunne kjenne seg igjen i å ha en vanskelig og utfordrende hverdag. De hadde fått billettene gjennom Kirkens Bymisjon, Fontenehuset og Hjelpegruppa Ålesund på Facebook.

– Jeg håper at jeg ga de som kom et lite pusterom og at de gikk hjem vel vitende om at de ikke er alene i sorgen. Så jeg håper at det kan være til hjelp for dem å høre på historien min, sier Ulveseter.

– Det har virkelig hjulpet meg  å reise rundt og fortelle det som skjedde med meg. Det blir lettere og lettere for hver gang jeg forteller historien, og forhåpentligvis så får de som var her i kveld et felles erfaringspunkt som de kan prate om, legger han til.

– Blottlegger sjelen min

I de to årene som har gått siden livet hans gikk inn en mørk fase, har han erfart det som så mange andre gjør. Hvor vanskelig det er å møte noen man vet er i en sorgprosess eller har en varig psykisk lidelse.

– Man trenger ikke å prate om den psykiske helsen. De fleste trenger bare å prate med noen slik at de føler litt tilhørighet.

Dette er han også veldig bevisst på i standupshowet «Melankomiker». For selv om det blir mange treffsikre vitser fra komikeren, så går publikum hjem med noe mye mer enn at kun lattermusklene blir trimmet.

De får servert en svært sterk historie som treffer folk rett i hjertet. Som gir rom for ettertanke. Og ikke minst vil folk kjenne seg veldig igjen i det han forteller fra scena.

– Jeg snakker jo veldig mye om at folk blir veldig klønete i møte med andres sorg, og til tross for at jeg har stått i det selv, så jeg er ganske klønete selv. For det er ikke lett å vite hva man skal si. Jeg synes det er utrolig fint at folk ikke bare har takket for showet etter at det er ferdig, men de har gjerne delt sin sorg og sin historie. Det tenker jeg er veldig bra, dess flere du får sagt ting til, så blir det enklere.

– Jeg har jo egentlig aldri vært så privat på scenen før som jeg er i dette showet. De første forestillingene var brutalt tøffe, for jeg blottlegger sjelen min og forteller om mine svakeste øyeblikk, men det har jo det som har gjort forestillingen til det den er. Jeg tror den treffer så bra fordi at jeg er fullstendig åpen på at jeg skammet meg, jeg gråt og at jeg knakk sammen. Og det må vi tørre å snakke om.

– Vi må prate mer sammen

Verdensdagen for psykisk helse blir markert 10. oktober over hele verden, og i Norge er det en opplysningskampanje i perioden uke 39 til 42. I år har den temaet #gi8minutter, for vi må snakke mer sammen.

Og det budskapet gikk rett hjem hos Ulveseter.

– Det er et veldig fint tema, for det handler jo om at vi må prate mer sammen. Det er tabu å snakke om psykisk helse og når noen sier at de har det vondt, så trekker folk seg unna. Jeg har møtt veldig mange forskjellig type mennesker, og noen gir en klem og kondolerer, noe som er fint, og så har du de unngår deg fordi at de vil ikke komme i vanskelige situasjoner siden de ikke vet hva de skal si eller gjøre. Men det er utrolig viktig å prate sammen.

– Jeg hadde en kollega som ikke sa et ord om det som skjedde på lang tid, før hun plutselig en dag kom og sa at jeg har så lyst til å prate med deg, men jeg vet ikke hva jeg skal si. Det var fantastisk fint fordi jeg visste at hun anerkjente sorgen og at det var veldig tøft for meg.

– Oppsøk profesjonell hjelp

Siden han vet hvor vanskelig det er, så ville han bruke sin stemme til de som har og har hatt det vanskelig. Og verdensdagen for psykisk helse ble en perfekt anledning.

– I den forbindelse bestemte jeg meg for å gi bort en forestilling. Og så fikk jeg hjelp fra Kirkens Bymisjon, Fontenehuset og Facebookgruppen Hjelpegruppa Ålesund til å dele ut billetter til dem som trengte de.

– Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over mental helse før jeg sto i en situasjon der jeg fikk testet min psykisk helse for å si det sånn. For meg ble det veldig akutt, men det er mange som sliter over mye lengre tid. Jeg kunne nok endt opp med PTSD og hele pakken som følger med det, hvis jeg ikke hadde fått hjelp. For det er helt i orden, og ikke minst viktig, å prate profesjonelt med psykiatrisk sykepleiere og psykologer. Det aller beste rådet jeg kan gi er å prøve å få hjelp, ved å oppsøke profesjonelle mennesker som jobber med sorg og psykisk helse.

Gjennom gode samarbeidspartnere som stilte opp, så var det mulig for Ulveseter å gi bort billettene gratis.

– Jeg hadde egentlig siste forestillingen 21. september, og så satt jeg og pratet med regnskapsbyrået mitt for å høre hvordan det økonomiske ville bli om vi satte det opp med gratis billetter. De synes det var en så god idé det at de slengte seg på med en gang og stilte opp med økonomisk støtte og mannskap.

– Jeg skal ikke ha noe for dette, og det fine er at etter at vi annonserte arrangementet, så var det en del privatpersoner og bedrifter som ville bidra med økonomisk støtte. Det er jeg veldig takknemlig for, for det er jo ikke gratis å gjøre noe gratis dessverre. Det som er av overskudd går også til Mental Helse Ålesund.

– Ensomhet er ingen god følelse

I sorgprosessen har han også oppsøkt steder der han har møtt andre som står i en lignende situasjon, hvor hverdagen er tung og vanskelig.

– På julaften de to siste årene, så har jeg vært med på alternativ julefeiring på rådhuset. Der er det veldig fint å være, men det er også veldig vondt å se at folk er ensomme. For selv om det å være alene ikke nødvendigvis er negativt, så er følelsen av å være ensom ingen god følelse.

– Da jeg skulle levere påmeldingslistene hos Kirkens Bymisjon, kom tre personer bort til meg og lurte på hvem jeg var. Det var så fint, for de ville prate med folk.

– Folk vil jo helst ikke være til bry. Da sier jeg at det er mye bedre å stille opp. Ikke spør om du skal komme, bare kom. Ikke spør om du skal ta med mat, bare ta med mat. Kom bare og lytt.