– Det har gått for sakte med Sørsida, vi klarer ikke å styre, ble det sagt i formannskapet i forrige uke. Så vi omorganiserer. Vi legger ned selskapet som er satt til å løse oppgaven. Et AS som ble enstemmig vedtatt i 2019. Et selskap med ansatte og erfaring, som har stått i det man best kan beskrive som et tidvis umulig oppdrag. Vi lager heller et nytt selskap.
De som styrer byen vår i skrivende stund, er altså ikke imponert over tempoet på Sørsida. De vil derfor legge ned selskapet som vi kjenner det i dag og heller opprette et nytt. For å komme tettere på prosessen. Supert. Men vent litt…
Hvem er det egentlig som har ansvaret for prosessen og tempoet på Ålesunds største utviklingsprosjekt siden brannen i 1904. Hvem sitter egentlig på nøkkelen?
Er det ikke nettopp byens politikere? Som eier selskapet. Som sitter i føringen. Uansett parti, posisjon eller opposisjon?
Er det ikke de som skal bane vei for prosjektet som er vedtatt. Som er regulert. Som er bestemt, og som til og med er igangsatt? Man skulle tro det var deres ansvar å hele veien sørge for fremdrift, pondus og troverdighet.
Har de gjort det? Har de løst flokene som man har trengt for å komme til målet?
Bypatrioten satte seg ned. En gang til. Så formannskapet i reprise. For er det så gale stelt, at man velger en stor omstrukturering, sitat Jessica Gärtner (H) «som vil kreve et solid stykke arbeid» fremfor å gjøre en bedre jobb i et etablert selskap som er oppe og står?
For der er nemlig også unison enighet, blant de som ba om taletid, om at både styrekompetanse og erfaring allerede er på plass.
Det påpekes sågar fra Edvard Devold (H) at politikerne til og med har de verktøyene som trengs.
Når Tore Johan Øvstebø så peker på det han mener er de egentlige problemene, som mangel på cruisestrategi, sentrumsplan, interessekonflikt mellom havn og videre utvikling av Sørsida, politisk utydelighet over tid, da sitter vi foran skjermen, med hodet litt på skakke. Ikke bare lurer vi på hvorfor de skal skal starte nytt selskap, men vi kommer på enda mer vi som er en del av pakken “ting tar tid”.
For eksempel omkamper rundt Bypakken, som er helt vesentlig for infrastrukturen til Sørsida, krangel om ferdigregulerte fiskebåtkaier, bredde på ny bro, og ikke minst om skoletomta som aldri ble løfta høyt nok.
Alle de problemstillingene som Sørsida altså har stått ovenfor, de siste seks årene, som Hans Kjetil Knudsen (Ålesundslista) påpeker, gjelder altså ting som skulle og burde ha vært løst fra politisk hold. Men i stedet for å ta tak i det man vet har vært problemene, så skal man altså lage et nytt selskap?
Da har Bypatrioten et annet forslag. Sett dere ned, lag ei liste og kom i gang. Be om tettere dialog, sett krav, lag arbeidsmøter eller det som trengs for å komme tett på utviklingsprosjektet. Men for all del, unngå å skape en tung og tom prosess, som i verste fall gjør at ting bare tar enda mer tid.
Da er det kanskje point on, det Sindre Nakken (AP) sier under møtet. – Dette prosjektet har manglet politisk backing. Et kommunestyre og en politisk ledelse som har gått i krigen for selskapet.
Og det trenger man ikke en stor og tung omstilling for å endre på. Gjør man vel? Og i tilfelle det blir valget man tar, så vil vi gjerne vite hvorfor.
Om ikke alt er ferdigtenkt, så er der faktisk generalforsamling i Sørsida 3. juni, og litt research viser at styret står på valg. Som gir full anledning for byens politikere til å både ta plass og gi gass. Det er kanskje ikke så rart at fagfolk har forlatt debatten for lenge siden…
