(Tekst og foto Fridgeir Walderhaug)
Det hele begynte allerede i 1974. Og da var det SA, altså Sunnmøre Arbeideravis som var åstedet for Harald Grytten sine betraktninger om alt som fantes høyt og lavt her i byen.
Og når SA gikk konkurs i 1985 fulgte han etter i det som var bilaget i SA, ”Midt i uka”. Senere kjent som Nytt i uka.
Og skrivesperre, en tilstand vi journalister av og til kjenner på, er det siste vi mistenker Harald for å lide av. Men det så dramatisk ut i starten, om vi ser det med dagens øyne.
-Jo, jeg laga tre artikler for gamle SA i 1974. Da tenkte jeg at nå var det gjort.
-Historien ferdig fortalt?
-Ja, noe slikt, sier Harald og begynner å regne på det når vi spør hvor mange artikler han har laget om byen og området rundt.
-Altså, jeg har bestemt at jeg skal gi meg i 2024. Da har jeg holdt på i 50 år. Det får vel holde?
Om en tar et snitt på 40 artikler i året, som nok er en del mindre enn hva som er tilfelle, så ender vi på 1.840 i dag, og 2.000 i 2024. Så neida, skrivesperra ga seg.
-Hva er inspirasjonen din, og når vet du hva du skal levere til avisa neste gang?
-På søndag. Da vet jeg det. For jeg leverer saken på torsdag til onsdagen etter. Men så kommer søndagen, og da vet jeg stort sett hva jeg skal skrive om neste gang.
Og inspirasjonen kommer fra utrolig mange hold. Et gammelt bilde, en skulptur, personer jeg møter, bøker jeg leser og mennesker jeg har hatt det moro å snakke om.
(Fortsetter under).
"Perane". Brødrene Per og Hans Håjem fra Skodje gikk ofte til byen. Her på vei gjennom Spjelkavika. Foto: Stiftinga Sunnmøre museum.
-Du kan skrive om det meste som har foregått, eller som også foregår?
-Ja. Jeg har skrevet saker om alt fra stupedamer, klovner, byoriginaler, gater, hus, statuer, ja faktisk alt mellom himmel og jord av det som hører byen og omlandet til, forteller Harald, som like vel har temaer han ikke har tatt opp, men som kanskje mange tror ville falle seg naturlig.
-Det er temaer som kan være sårt ja. Jeg har for eksempel ikke skrevet om Perane, forteller Harald, og mener brødrene Hans og Per Håjem fra Håjem på Skodje. To kjente skikkelser som gikk under betegnelsen ”originaler”. Det var mange historier om de to brødrene, men Harald har holdt seg unna temaet.
-Ja, jeg gjorde det. De hadde slektninger som fikk nyss i at jeg skreiv om originaler. Da ba de meg pent om ikke å skrive om Perane. De to karene gikk eller rodde til byen, og det verserte mange historier om dem.
Dette er noen år siden nå, men det var tydelig at de to brødrene var en belastning for familien. I dag hadde jeg nok kunnet tatt i temaet.
(Fortsetter under).
-Hadde jeg ikke fått tilbakemeldinger fra leserne hadde det vært som å skrive inn i et tomt rom, sier Harald Grytten.
-Krigen kan også være en periode med dype sår?
-Jo, så absolutt. Men her har jeg stort sett holdt meg unna fordi det er noe andre skriver en del om. Blant andre Jan Olav Flatmark, som er en dyktig og veldig pålitelig kar.
Harald har begått bok på bok opp gjennom årene. Og for to år siden ga han ut første bind basert på artikler i Nytt i uka. Nå er bind to ute på markedet, og bind tre kommer etter hvert. Begge bøkene er på 140 sider, og tar for seg et spekter av temaer.
-Det som er viktig for meg er at innholdet i bøkene er stoff som er enkelt å fordøye. Noe å kose seg med. Men det må være etterrettelig, forteller Harald, og sier han får tilbakemeldinger fra leserne.
-Ja, heldigvis. Ellers er det som å skrive inn i et tomt rom, så det får jeg heldigvis, sier han.
