Hva skal Ålesund være for hvem, og skal vi tørre å legge alle kortene i fanget på inntekter fra cruise alene? Skal Ålesund sentrum først og fremst fungere som terminal for skuelystne turister, eller kan vi klare å få til mer. Kan vi få til en by som først og fremst rigger seg for behovene til oss som skal bo og leve her, der turistene er et herlig og nødvendig krydder for byliv?
Det er spørsmålene vi fortsatt står igjen med etter å ha vært med i panelet og Sunnmørspostens live-sending. Og vi tror fortsatt det er mulig å få til mye. Men som saken står nå er det ene og alene opp til våre politikere å foreta prioriteringer, såpass det løsner.
Ikke enten eller
Og la det være helt klart. Vi snakker ikke om cruiseturister eller ikke. Vi snakker om løsninger for begge deler. Hvor mange bør og skal vi ta imot før det smaker mer enn det koster. I nyhetssaker og kommentarfelt snakkes det gjerne kun om inntekter. Hva er utgiftene? Hva presser det bort?
Hvor mye koster slitasjen og hvem tar regningen? Om inntektene på cruise er så solide som de er, hvor er så de flotte toaletthusene vi trenger å få på plass på plass både i sentrum, på Aksla og i ytre bydel?
Når langt større byer enn oss setter en maksgrense på antall passasjerer, kan de ha skjønt noe vi overser? Er det nok med en stor og en liten båt? Fikser vi Sørsida da? Kommer vi i gang? Klarer vi å vri planen på Sørsiden etter det?
Ikke Sørsida eller Skutvika
Og vi snakker heller ikke om Skutvika eller Sørsida. Vi snakker om å få til begge deler. Sørsida skal dekke en rekke andre behov enn kun boliger, og de kan ikke settes opp mot hverandre. Da må i tilfelle havna ta ansvar og regulere inn både skole, bibliotek og teater i Skutvika? Er det aktuelt? Glem ikke hvorfor byen opprinnelig startet arbeidet med Sørsida. Det var ikke for å få på plass boliger alene, men for å rigge ei sentrumskjerne som snakker til kommende generasjoner i en by som vokser. Et område som lever hele døgnet.
Nå er det handlekraft som gjelder. Vi må klare å finne kompromissene, og da må våre politikere ta den gode, vanskelige og helt nødvendige debatten og prioritere. Ingenting vokser inn i himmelen, sier sitatet og det handler om å rede seg klokt.
Det skal ikke mer til enn endret kronekurs, litt vridning i trendene eller en ny pandemi til så ser man hvor skjørt det er å lene seg på en reiselivsnæring alene. Boliger, kulturhavn og gode byrom, skal stå seg for generasjoner fremover. Å lykkes med det, vil gi solid attraktivitet sett utenfra. Det gjør dessverre hverken synet av cruiseskip, eller fiskebåter, uansett hvor viktige de er for oss. Det er ikke de som avgjør om folk flytter hit, eller velger oss som høythengende reisemål. Det vet vi.
Løft blikket
Vi håper byens politikere bruker tiden godt i tiden før og rundt presentasjonen av mulighetsstudien rundt cruise, til å være på lag med fremtiden. At de tar de nysgjerrige, fremoverlente samtalene med aktørene, de ulike fagfolkene, med selskapene som er involvert, med krefter i andre byer som har gjort dette før oss og kobler seg på.
Vi må ikke glemme at det er 24 år siden slaget om Skutvika stod. Om der skulle bli containerterminal eller ikke. Midt på Aspøya. Det ble det. Det ble også veldig dyrt å fikse. Det at all aktivitet nå er flyttet til Flatholmen er et fantastisk grep av havnevesenet, men glem ikke at det er en reparasjon og noe vi bør lære av.
Bypatrioten har solid tro på at det går an å få til det vi trenger og ønsker oss, i en sentrumskjerne med arealknapphet, for å bli til noe mer enn det mange kanskje klarer å se for seg. Men nå trenger vi at de som faktisk styrer løfter blikket – og ser alt under ett.
